1-3Hele Israel dro til Sikem for å gjøre Rehabeam til konge. Jeroboam var fremdeles i Egypt, for han hadde flyktet dit fra kong Salomo. Da Jeroboam fikk høre at folket skulle samle seg i Sikem, dro han også dit. Hele Israel samlet seg og sa til Rehabeam:
4-7«Faren din la tunge arbeidsbyrder på oss. Derfor vil vi nå at du letter på det harde arbeidet som han påla oss, så skal vi tjene deg.» Rehabeam svarte: «La meg få tenke på dette i tre dager, så kan dere komme tilbake til meg!» Folket dro bort, og Rehabeam rådførte seg med de som hadde hatt lederansvar under farens kongedømme: «Hva råder dere meg til å svare folket?» De ga ham følgende råd: «Hvis du vil være en tjener for dette folket, så hør på dem. Tal gode ord til dem. Da kommer de alltid til å tjene deg.»
8-11Men Rehabeam lyttet ikke til rådet fra dem. I stedet forhørte han seg med de unge mennene han hadde vokst opp sammen med: «Hvilket råd vil dere gi? Hva bør vi svare folket som har bedt meg om å lette på arbeidsmengden som faren min la på dem?» De svarte: «Du må vise dem at du er en mektigere konge enn faren din. Du bør si til dem: ‘Jeg skal vise dere at lillefingeren min er tykkere enn faren min var rundt livet. Synes dere at han gjorde det tungt for dere? Jeg skal gjøre det enda tyngre. Plaget faren min dere med å piske dere? Jeg skal plage dere med skorpioner.’» Dette rådet fikk han fra de unge mennene.
12-15Etter tre dager samlet folket seg for å høre på Rehabeam. Jeroboam var også der. Da svarte kong Rehabeam folket med harde ord. Han fulgte ikke rådet som de eldre lederne hadde gitt ham, men sa i stedet det de unge mennene hadde rådet ham til: «Synes dere at faren min gjorde det tungt for dere? Jeg skal gjøre det enda tyngre. Plaget faren min dere med å piske dere? Jeg skal plage dere med skorpioner.» Kongen hørte altså ikke på folket. Situasjonen tok nå en vending slik at det Herren hadde bestemt og sagt til Jeroboam, Nebats sønn, gjennom profeten Akia fra Sjilo, skulle bli oppfylt.
16-17Da hele Israels folk forsto at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hvorfor skal vi la Davids etterkommer være kongen vår? Dere kommer jo fra sørdelen av riket. Dra tilbake til dine egne og styr over stammen som ligger i sør!» Så dro Israels folk tilbake til teltene sine. Rehabeam ble bare konge over dem av Israels barn som bodde i Judas byer – sør i landet.
18-19Kong Rehabeam sendte ut Adoram for å se til dem som jobbet med pliktarbeidet. Han hadde ansvar for dem. Men da han kom ut til Israels folk, steinet de ham til døde. Derfor skyndte kong Rehabeam seg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem. Slik fortsatte Israels folk å gjøre opprør mot kongen som var av Davids slekt.
20Da hele Israels folk fikk høre at Jeroboam hadde kommet tilbake fra Egypt, sendte de bud på ham. Så gjorde den store forsamlingen av Israels folk Jeroboam til konge over hele Israel. Det var ingen som ville ha Salomos sønn til konge, foruten Juda stamme.
21-24Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han 180 000 utvalgte, stridsdyktige menn fra Judas og Benjamins stamme. Han ville gjøre et forsøk på å vinne tilbake kongedømmet. Men Guds Ord kom til en Guds mann som het Sjemaja. Gud sa dette til ham: «Tal til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, til hele Judas og Benjamins stammer og til resten av folket. Si til dem:
Herren sier at dere ikke skal dra for å krige mot brødrene deres, Israels folk. Hver mann skal dra hjem til seg selv. Dette er Mine Ord til dere.» De adlød Herrens Ord og dro tilbake.
Jeroboams gullkalver25-27Så bygde Jeroboam ut byen Sikem i Efraims fjelland. Der ble han boende. Han dro så ut derfra og bygde Penuel. Jeroboam sa til seg selv: «Kongeriket vil kanskje gå tilbake til Salomos sønn snart. Hvis dette folket er opptatt av å ofre i Herrens hus i Jerusalem, så vil de kanskje foretrekke å ha Rehabeam, kongen av Juda, til konge. Han bor jo i Jerusalem. Kanskje de dreper meg og tar Rehabeam tilbake som konge?»
28-29Kongen ba om råd, og deretter lagde han to kalver av gull og sa til folket: «Det er altfor tungvint for dere å dra opp til Jerusalem. Her har dere to gullkalver! De kan være gudene deres, som ledet Israels folk ut fra Egypt.» Den ene gullkalven satte han opp i Betel, og den andre satte han i Dan.
30-31Dette var å synde mot Gud. Folket gikk helt til Dan for å tilbe foran den ene gullkalven. Kong Jeroboam bygde også hus på offerhaugene, og han innsatte prester fra alle lag av folket for å lede avgudsdyrkingen. Disse prestene var ikke av Levis stamme.
32-33Jeroboam passet på å lage en høytid på samme tidspunkt som høytiden som ble feiret i Jerusalem – den femtende dagen i den åttende måneden. Han ofret på alteret i Betel til kalvene som han hadde lagd. Han hadde satt prester til å lede an på offerhaugene. Han holdt høytid for Israels folk, og ofret på alteret og brente røkelse.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
