1-4I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, falt Guds Ånd over meg, Esekiel. Det skjedde mens jeg satt i huset mitt med Judas ledere framfor meg. Da fikk jeg se en flammende skikkelse – slik så den i hvert fall ut fra hoften og ned. Fra hoftene Hans og oppover var skikkelsen av en strålende glans. Han strakte ut en hånd og grep meg i hårluggen. Ånden løftet meg opp mellom himmel og jord og førte meg i et syn fra Gud til Jerusalem. Jeg ble ført til byens nordre byport til den indre forgården. Der ved alteret sto det et avgudsbilde som gjorde Gud rasende. Jeg kunne se hvordan Gud var der med sin herlighet. Han var som det tidligere synet jeg hadde hatt i dalen.
5-6Så sa Han til meg: «Esekiel, løft blikket mot nord!» Så løftet jeg blikket mot nord, og der, nord for porten som var rett ved offeralteret, fikk jeg se dette bildet av en avgud. Det sto ved inngangen. Så sa Han til meg: «Ser du hva de gjør, Esekiel? Israels folk setter her fram store stygge-dommer. Det er slikt som får Meg til å dra Meg langt bort fra det som skulle være Min helligdom. Snu deg igjen, så skal du få se enda flere store styggedommer.»
7-11Så førte Han meg til døren til forgården. Da så jeg at det var et hull i muren. Da sa Han til meg: «Esekiel, bryt deg gjennom muren.» Da jeg brøt meg gjennom muren, fikk jeg se at det var en dør der. Så sa Han til meg: «Gå inn og se de onde styggedommene de gjør der inne.» Så gikk jeg inn, og der fikk jeg se alle slags avskyelige dyr og kryp. Jeg så også alle avgudene som Israels folk hadde fått inngravert overalt rundt på veggene. Foran dem sto 70 menn av Israels ledere. Midt iblant dem sto Ja’asanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde et røkelseskar i hånden, og en duft steg opp av skyen med røkelse.
12-14Så sa Han til meg: «Esekiel, har du sett hva Israels leder gjør i mørket? De er i rommene og gir røkelse til gudebildet sitt. For de sier: ‘Herren ser oss ikke, for Herren har forlatt landet.’» Så sa Han til meg: «Snu deg igjen, så vil du se mer av hvilke grusomheter de holder på med.» Så førte Han meg til døren i porten til Herrens hus. Ved denne porten som vender mot nord, satt det noen kvinner som gråt over fruktbarhetsguden Tammus.
15-16Så sa Han til meg: «Har du sett dette, Esekiel? Snu deg igjen, så vil du se mer.» Så førte Han meg inn i den innerste forgården i Herrens hus. Ved døren til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring 25 menn som sto med ryggen mot Herrens tempel. De sto med ansiktet vendt mot øst, for de tilba solen mot øst.
17-18Han sa til meg: «Har du sett hvor ille dette er, Esekiel? Som om ikke dette er nok, så har Juda fylt landet med vold. Stadig vekker de sinnet Mitt på ny. Avgudsdyrkelsen og det moralske forfallet deres har nådd store høyder. Derfor skal Jeg også gå fram og straffe dem med Mitt raseri. Jeg kommer ikke til å vise dem noe medlidenhet eller barmhjertighet. Selv om de roper med høye stemmer i ørene på Meg, skal Jeg ikke høre dem.»
Straffen over Jerusalem
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
