1-5Hele folket i Juda valgte nå Amasjas sønn Ussia til konge. Ussia var da 16 år gammel. Han vant Eilat tilbake og bygde den opp igjen. Ussia var konge i Jerusalemi 52 år. Moren hans het Jekolja og var fra Jerusalem. Ussia levde rett og etter Guds vilje, og han gjorde alt det som faren hans hadde gjort. Han søkte Gud så lenge profeten Sakarja levde, og han fikk syner fra Gud. Så lenge Ussia søkte Herren, ga Gud ham stor framgang.
6-8Han dro i krig mot filisterne, og han rev ned murene i Gat, i Jabne og i Asjdod. Han bygde opp byer rundt Asjdod og blant filisterne. Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot meunittene. Også ammonittene kom med gaver til Ussia. Ryktene om ham spredte seg helt til inngangen til Egypt, for han var blitt svært mektig.
9-10Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved Vinkelen. Han bygde også tårn i ørkenen. Han gravde ut mange brønner, for han hadde store flokker med dyr, både i lavlandet og ute på sletten. Han hadde også jordbrukere og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.
11-15Dessuten hadde Ussia en hær av soldater som dro ut til kamp i bestemte avdelinger. De var organisert etter det antallet som sto i bokrullene. Disse avdelingene var satt opp av statsskriveren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseja, under Hananjas myndighet. Hananja var en av kongens embetsmenn. Antallet for de diverse gruppene av mektige soldater var 2600 mann. Under deres myndighet sto en hær på 307 500 soldater. Disse kjempet med veldig styrke for å hjelpe kongen mot fienden. Ussia utstyrte dem skjold, spyd, hjelmer, rustning, buer og slynger til å kaste steiner med. Stridsutstyr ble lagd i Jerusalem av dyktige menn. Utstyret som skulle brukes til å skyte piler og til å kaste store steiner med, skulle stå i tårnene og i hjørnene. Slik ble navnet hans kjent i det vide og brede, for han fikk stor hjelp og ble mektig.
Ussias stolthet16-18Men da han var blitt mektig, ble han selvgod og stolt. Det skulle føre til hans egen ødeleggelse. I sin selvopphøyethet gikk han inn i Herrens tempel og brant røkelse på røkelsesalteret. Slik brøt han de lovene som Herren hadde gitt dem. Presten Asarja gikk inn etter ham, sammen med 80 modige prester. De gikk fram til kong Ussia og sa til ham: «Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren. Det er bare for prestene. Det er kun Arons sønner som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har gått imot Guds vilje. Dette kommer ikke Herren Gud til å synes om.»
19-21Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Rasende snudde han seg mot prestene, og da brøt det ut spedalskhet i pannen hans. Det skjedde rett foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret. Øverstepresten Asarja og alle prestene så det og jaget ham ut derfra. Han ville også selv komme seg ut da han skjønte at Herren straffet ham for dette. Kong Ussia var spedalsk helt til han døde, og han bodde i et hus for seg selv og ble utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam måtte fungere som konge og dommer for folket i landet.
22-23Det som ellers er å fortelle om det Ussia utrettet, fra først sist, skrev profeten Jesaja, Amos’ sønn, ned. Så døde Ussia, og de begravde ham sammen med forfedrene hans på det gravstedet som tilhørte kongene. Deretter ble sønnen hans Jotam konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
