1-4Jeg, Paulus, ble tjener for Jesus da Han kalte meg til apostel. Jeg ble valgt ut til å forkynne Guds evangelium. Han hadde på forhånd, gjennom sine profeter i Skriftene, lovet at disse gode nyhetene skulle komme. Han hadde lovet at Hans Sønn skulle bli menneske og fødes inn i slekten til David. Den Hellige Ånd skulle bekrefte at Han var Guds Sønn, og det skulle bli synlig gjennom at Han ble reist opp fra de døde. Slik skulle alle se at Han er Jesus, vår Herre.
5-7Vi har fått nåde av Ham, og Han har gitt oss det store privilegiet å være Hans budbringere, for å spre budskapet om det Han har gjort, til alle folkeslag. Dette oppdraget har vi fått av Jesus, og vi vil lydig gjøre det Han har bedt oss om. Måtte alle dere som er i Roma, oppleve at Guds nåde er med dere! Dere er Hans elskede, hellige og utvalgte, og dere tilhører Kristus. Måtte freden fra Gud, vår Far, og Herren Jesus være med dere!
Lengsel etter Roma8-9Først takker jeg min Gud og Hans Sønn, Jesus, for dere alle. Overalt hvor jeg kommer, forteller folk om deres tro på Gud. Jeg ber ofte for dere, og Gud kan bekrefte at jeg hele tiden minner Ham om dere i bønnene mine. Jeg elsker å tilbe Gud og tjene Ham ved å spre nyhetene om Hans Sønn.
10-12Jeg ber mye om at jeg på en eller annen måte må lykkes i å komme til dere. Jeg ber at det skal være Guds vilje for meg, for jeg lengter så inderlig etter å treffe dere. Dessuten ønsker jeg at dere skal få de åndelige nådegavene, som vil gi dere en ny styrke i Herren. Vi har nok mye å fortelle hverandre, og derfor kan vi sikkert oppmuntre hverandre.
13Nå vil jeg at dere skal vite at jeg gang på gang har planlagt å komme til dere, men hver gang kommer det hindringer i veien. Jeg ser hvordan evangeliet virker på mennesker blant andre folkeslag, og jeg vil så gjerne se hva slags resultat evangeliet har gitt blant dere.
14-15Jeg synes jeg skylder alle mennesker noe – de som er fra vår kultur, og de som er fra andre kulturer, både de velutdannede og de enkle, vanlige menneskene. Derfor vil jeg forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
Troen gir liv16-17For jeg er stolt over å proklamere denne fantastiske nyheten om Guds enorme frelsesplan for alle mennesker som tror. Han begynte med jødene, men nå gjelder den for alle folk. For det finnes bare én måte å bli ren for Gud på, og det er gjennom å tro på Ham. For det står i Skriften: Den som tror på Jesus, blir skyldfri innfor Gud, og får leve.
18-20Gud i Himmelen viser sinne over alle mennesker som lever i ulydighet og mangel på respekt for Ham, og som hindrer andre i å se sannheten om Ham. For Gud har vist alle mennesker hvem Han er.
Helt siden verden ble skapt, har alle kunnet se Guds grenseløse makt og at Han virkelig er Gud. Gjennom alt de kan se, har Han vist seg for dem, og de kan kjenne Hans evige kraft og styrke. Derfor kan ingen unnskylde seg med at de ikke kjenner til Guds eksistens.
Menneskene er kommet på villspor21-23Men selv om menneskene visste at Gud fantes, har de ikke behandlet Ham som Gud. De har ikke bedt til Ham, slik de burde. De har heller ikke vist Ham takknemlighet for livet. I stedet har de fylt tilværelsen med tomme tanker, og i sin dumhet har de latt hjertene sine leve i mørket. Mens de gjorde krav på å bli sett på som smarte, var de i virkeligheten det motsatte, og i stedet for å tilbe Gud i all sin skjønnhet og herlighet, tilba de avguder lagd av menneskehender.
24-25Gud overlot menneskene til å ta sine egne valg og ta konsekvensene av dem. Menneskene kunne dermed velte seg i sine urene lyster. Det fikk følger for hvordan de forholdt seg til kroppen – de syndet mot sin egen kropp. De byttet ut Guds sannhet med løgn. I stedet for å tilbe Skaperen, Han som er full av velsignelser til evig tid, tilba og tjente de heller det Han hadde skapt.
26-27Da menneskene nektet å bry seg om Gud, ble de overlatt til sine egne æreløse lyster og lidenskaper. Det førte til at både kvinner og menn forlot det normale kjønnslivet, nemlig med å ha sex med motsatt kjønn. Kvinner fikk lyst på kvinner, og menn fikk lyst på menn – stikk i strid med naturen. De preges av et begjær på avveie, og konsekvensene og straffen for dette må de bære helt selv.
28-31Ettersom menneskene ikke så verdien i å kjenne Gud, overlot Gud dem til sine egne tanker. Det førte til skitne tanker og handlinger som er uverdige for menneskene, som Gud har skapt. Det utløser et ras av negative handlinger: de er urettferdige, umoralske på det seksuelle området, oppfører seg råttent, er grådige og lar livet sitt bli preget av ondskap. Mennesker kan virkelig være onde og fulle av misunnelse. De myrder, krangler, svikter og lurer hverandre. De går langt i sin ondskap og setter ut rykter og baktaler hverandre. De hater alt som har med Gud å gjøre, og utøver vold mot hverandre. De er arrogante skrythalser, finner på all slags ondt og er ulydige mot foreldrene sine. De er ufornuftige, upålitelige og uten naturlig kjærlighet. Dessuten vil de i sin ubarmhjertighet ikke tilgi andre mennesker.
32Disse menneskene vet at de fortjener å bli straffet når de skal møte den rettferdige Gud og få en rettferdig dom. De som driver med slik ondskap, fortjener døden. Selv om de vet dette med seg selv, fortsetter de med sine destruktive liv. Ja, enda verre: De støtter og roser andre som også lever slik.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
