1-3Josva samlet deretter alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels ledere, overhoder, dommere og embetsmenn. De stilte seg foran Guds ansikt, og Josva sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Blant forfedrene deres bodde Tarah, Abrahams far og Nakors far, på den andre siden av elven. Dette er mange år siden. De dyrket andre guder. Så førte Jeg stamfaren deres, Abraham, gjennom hele Kanaans land og ga ham Isak og gjorde slekten hans veldig stor.
4-7Til Isak ga Jeg Jakob og Esau. Til Esau ga Jeg landområdene Se’irfjellene. Men Jakob og barna hans dro ned til Egypt. Jeg sendte også Moses og Aron, og Jeg plaget Egypt med det Jeg gjorde blant dem. Dere så med egne øyne hva Jeg gjorde i Egypt. Så førte Jeg forfedrene deres ut av Egypt, og dere kom til Rødehavet, forfulgt av egypternes krigere og vogner. Da ropte folket i bønn til Herren, og Han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem. Så bodde dere en lang tid i ørkenen.
8-10Jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan. De kjempet imot, men Jeg lot dere vinne over dem, så dere kunne overta landet deres. Jeg ryddet dem bort rett foran ansiktene på dere. Så kom Moabs konge, Balak, Sippors sønn, for å kjempe mot Israels folk. Han ville at Bileam, Beors sønn, skulle forbanne dere. Men Jeg ville ikke høre på Bileam, derfor måtte han i stedet velsigne dere. På denne måten hjalp Jeg dere.
11-13Så dro dere over Jordan og kom til Jeriko. I Jeriko møtte dere motstand av mennene der. Også amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene ville kjempe mot dere, men Jeg lot dere vinne over dem alle. Jeg sendte veps foran dere som drev krigerne bort, og det gjaldt også de to amorittkongene– dere brukte altså ikke våpen for å drive dem på flukt. Jeg har gitt dere et land som dere ikke har hatt strev med, og byer dere ikke selv har bygd. Nå bor dere i dem, der dere spiser av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet.’
14-15Derfor skal dere nå ha en dyp respekt for Herren og tjene Ham helhjertet og i sannhet. Dere skal ta avstand fra de avgudene som forfedrene deres har tjent. Tjen Herren! Hvis dere ikke har lyst til å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene. Vil dere heller tjene avgudene til forfedrene deres, eller amorittenes guder i det landet dere bor? Jeg og familien min vil i hvert fall tjene Herren.»
16-18Da sa folket: «Det er ikke snakk om at vi vil forlate Herren for å tjene andre guder. For Herren vår Gud er Han som førte oss og forfedrene våre opp fra Egypt, bort fra slaveriet. Det var Han som gjorde disse store tegnene rett foran øynene på oss, og passet på oss hele veien hvor vi gikk og blant alle folkeslag vi dro forbi. Herren drev folkene vi støtte på, bort rett foran ansiktet på oss, slik Han gjorde med amorittene som bodde i landet. Vi vil også tjene Herren, for Han er vår Gud.»
19-20Josva sa da til folket: «Dere vil ikke klare å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. Han skal æres. Han vil ikke tilgi syndene deres dersom dere forlater Ham og tjener fremmede guder. Da vil Han vende seg mot dere og gjøre ende på dere, selv om Han tidligere har gjort godt mot dere.»
21-23Men folket sa til Josva: «Nei, det er dette vi vil. Vi vil tjene Herren!»
Josva svarte: «Dere er selv vitner på at dere har valgt Herren! Dere velger å tjene Ham?» Folket sa: «Ja, vi er vitner!» Josva fortsatte: «Derfor skal dere nå få bort alle de andre gudene som folk har blant dere. Dere skal gi hjertet deres helt til Herren, Israels Gud!»
24-26Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og vi vil være lydige mot Ham!» Den dagen lagde Josva en bindende avtale. De ble enige om hva som skulle være lov og rett for dem i Sikem. Så skrev Josva disse ordene i Guds Lovbok. Han reiste en stor stein der under eika som sto ved Herrens helligdom.
27-28Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne på det vi er blitt enige om, for den har hørt alle de Ordene som Han har sagt til oss. Derfor skal den være et vitne for dere, så dere ikke vender ryggen til Gud.» Så lot Josva folket dra hjem, hver til sitt.
Josva og Elasar dør29-30En stund etter dette døde Josva, Nuns sønn. Herrens tjener var da blitt 110 år gammel. De gravla ham innenfor grensen til det landet han hadde fått ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, på nordsiden av Ga’asjfjellet.
31-32Israels folk tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge lederne som han hadde samarbeidet med, levde. De levde lenger enn Josva, og de kjente til historien om hvordan Herren hadde hjulpet Israels folk. Josefs levninger, som Israels folk hadde tatt med ut av Egypt, begravde de i Sikem. Han ble begravet på den tomten som Jakob hadde kjøpt for 100 sølvpenger av sønnene til Hamor, Sikems far. Den hadde Josefs slekt fått overta.
33Elasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haugen som hans sønn Pinhas hadde fått i Efraims fjelland.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
