1-2Den øverste tilsynsmannen i Herrens hus var Pasjkur. Han var sønn av Immers. Da denne presten hørte at Jeremia profeterte dette, slo han Jeremia og satte ham i varetekt. Denne varetektscellen lå ved den øvre Benjaminporten, som var like ved Herrens hus.
3-4Neste dag slapp Pasjkur Jeremia ut. Da sa Jeremia til ham: «Herren kaller deg ikke lenger Pasjkur, men Magor-Missabib, som betyr ‘redsel fra alle kanter’. For Herren sier: ‘Jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De bli drept av fiendens sverd, og du skal se det med dine egne øyne. Jeg skal la hele Juda falle i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort som fanger til Babel, og mange skal bli drept.
5-6Jeg skal også overgi all rikdommen i denne byen, sammen med hele avlingen og alt det verdifulle som er der, til fiendene deres. Alle skattene til Judas konger skal fienden få. Dette skal bli plyndret og ført til Babel. Og du, Pasjkur, og alle som bor hos deg, skal også komme i fangenskap. Du skal komme til Babel, og der skal du dø og bli begravd. Det samme skal skje med alle vennene dine som du har profetert løgn for.’»
Jeremias kall koster7-9Jeremia beklager seg til Herren: «Herre, Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg, og Du fikk overmakten. Jeg gjør det du ber meg om, og derfor blir jeg gjort til latter hver dag, og alle snakker stygt til meg. Når jeg selv snakker, må jeg skrike. Jeg roper: ‘Vold og ødeleggelse!’ For hele dagen ble Herrens Ord til spott og latter for meg. Da sa jeg til meg selv at jeg ikke lenger vil være opptatt av Herren og ikke tale mer i Hans navn, men da kom det en brennende ild inni meg. Jeg ville forgå dersom jeg ikke var lydig mot Deg. Jeg slet for å holde det tilbake, men jeg klarte det ikke.
10For jeg hørte mange som hadde onde planer mot meg. De sa: ‘Han burde passe seg, for vi lurer på ham fra alle kanter. La oss følge nøye med om vi kan finne noe vi kan anklage og ta ham for!’ Så sa de: ‘Kanskje han lar seg lokke. Da skal vi få overmakten over ham, og vi skal ta hevn over ham.’
11-13Men Herren Den mektige og Den fryktinngytende er med meg. Derfor er det forfølgerne mine som skal snuble, og ikke jeg, og de skal ikke få overmakten. De skal bli grundig satt på plass, for de er ikke kloke. Den skammen de påfører seg selv, skal ikke bli glemt. Men Hærskarenes Herre, Du som vet hvem som lever rett – for du kjenner jo menneskenes innerste tanker – la meg se Din hevn over dem! Jeg har lagt min sak åpent fram for Deg. Syng for Herren! Lov Herren! For Han har befridd de fattige ut av grepet til dem som gjør ondt.
14-18Den dagen jeg ble født, kan være forbannet. Det var ikke en velsignelsens dag! Forbannet skal den mannen være som kom med den gode nyheten til faren min, og sa: ‘Du har fått en gutt.’ Han gjorde ham svært glad. Måtte den mannen få oppleve det fæle som nå skjer, og høre skriket om morgenen og krigsropet ved middagstid! For han drepte meg ikke der jeg lå i mors liv, slik at moren min kunne bli graven min. I stedet ble jeg født – bare for å se plage og sorg. Skal livet mitt ende i skam?»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
