1-3Etter at oppgavene var blitt fordelt, døde Nakasj, kongen over Ammons etterkommere. Sønnen hans ble konge etter ham. Da sa David: «Jeg skal vise vennlighet mot Hanun, Nakasjs sønn, fordi faren hans viste vennlighet mot meg.» Så sendte David budbærere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i landet til Ammons etterkommere for å trøste Hanun. Men lederne av folket sa til Hanun: «Tror du virkelig at det er for å ære faren din at David har sendt trøstere til deg? Kan det ikke være at tjenerne hans kom til deg for å utforske landet? Kanskje David vil ta det fra deg?»
4-5Derfor grep Hanun dem som David hadde sendt til ham. Han barberte av dem skjegget og skar av klærne deres ved midjen, over rumpene deres. Så sendte han dem av sted. Da var det noen som dro til David og fortalte om dette. David sendte noen for å møte dem, for mennene var gjort stor skam på. Kongen sa til dem: «Vent i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
6-8Da Ammons folk forsto hvor ille David syntes om det de hadde gjort, brukte de 34,2 tonn sølv for å leie seg vogner, hester og ryttere fra Mesopotamia – fra det syriske Ma’aka, og fra Soba. De leide seg også 32 000 vogner, sammen med kongen i Ma’aka og hæren hans. De kom og slo leir foran Medeba. Ammons folk samlet seg til kamp. Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hans modige menn av sted sammen med hele hæren.
9-13Da kom Ammons folk ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Kongene som hadde samlet seg der, sto for seg selv på marken. Da Joab så at han måtte kjempe på to fronter, både forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp for å møte syrerne. Resten av hæren satte han under broren sin, Absjais, kommando. De stilte seg opp for å gå til kamp mot Ammons folk. Så sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, må du komme å hjelpe meg. Men hvis Ammons folk blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg. Vær ved godt mot, og la oss være sterke for folket vårt og for vår Guds byer. Så får Herrens vilje skje!»
14-16Joab og hæren hans kom nærmere for å sloss mot syrerne, og de måtte legge på flukt for ham. Ammons folk så at syrerne flyktet, og da flyktet de også. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem. Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de budbærere til syrerne på den andre siden av elven Eufrat. Sjofak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, var lederen for et nytt angrep.
17-19Da David fikk høre om dette, samlet han hele Israels folk og dro over Jordan og kom fram til dem. De gjorde seg klar til kamp og sloss mot syrerne. Syrerne flyktet bort fra israelittene. David drepte 7 000 menn på vognene sine og 40 000 fotsoldater blant syrerne. Han drepte også Sjofak, øverstkommanderende for hæren. Da Hadadesers tjenere så at de var slått av Israel, sluttet de fred med David og ble tjenerne hans. Derfor var ikke syrerne lenger villige til å hjelpe Ammons folk.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
