1-2Vi sender våre hilsener til dere i menighetene i Galatia. Disse hilsenene kommer fra meg, Paulus, og fra de kristne vennene som er samlet her sammen med meg. Jeg er apostel, og mitt oppdrag har jeg ikke fått av noe menneske. Nei, mitt oppdrag er fra Gud – Han som er Gud vår Far, og som reiste Jesus opp fra de døde – fordi Han etter sin vilje har utvalgt meg.
3-5Vi ber om at Gud og vår Herre, Jesus, skal være med dere med sin nåde og fred. Han ga jo seg selv for våre synder så Han kunne befri oss fra den onde verden vi lever i. Gud, vår Far, ville det slik – derfor ønsker vi å gi Ham all ære i evighet! Amen.
Det finnes bare ett ekte evangelium6-7Jeg er forbauset over at det gikk så kort tid før dere vendte dere bort fra Gud og Hans nåde. I stedet har dere begynt å høre på en annen forkynnelse som utgir seg for å være Guds vei til frelse – men som ikke er det. Den forkynnelsen er forvirrende og forvrenger evangeliet om Kristus.
8-10Uansett hvem det er som kommer og forkynner et annet evangelium enn at frelsen bare kan tas imot på grunn av Jesu oppstandelse og Guds nåde, skal være forbannet. Ja, om det så skulle være en engel fra Himmelen som forkynner dere noe annet enn det vi har sagt, så skal dere ikke tro ham. Hvem ønsker jeg å bli akseptert av – mennesker eller Gud? Dersom jeg fortsatt var opptatt av å tilfredsstille menneskene rundt meg, så var jeg ikke Kristi tjener.
Kall til aposteltjeneste11-12Dere skal vite at det evangelium som jeg har forkynt for dere, har jeg ikke fått fra noe menneske, men jeg har fått det ved at Jesus selv åpenbarte det for meg.
13-14Dere har hørt hvor ekstremt lojal jeg var mot jødedommen, og at jeg derfor forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. Jeg var så oppsatt på å kjempe for og ta vare på jødenes tro at jeg var mer ivrig og gikk lenger for å beskytte denne troen enn mine jødiske brødre gjorde.
15-17Men Gud hadde en annen plan for meg. Han ønsket at jeg skulle få oppleve Hans nåde. Derfor lot Han Jesus åpenbare seg for meg da Han selv mente at tiden var inne. Allerede fra jeg var i min mors mage, var Hans plan for meg at jeg skulle forkynne om Jesus til dem som ikke er jøder. Da Gud åpenbarte dette for meg, drøftet jeg det ikke med noen andre, ikke engang med apostlene i Jerusalem. Nei, jeg reiste til Arabia, og dro senere tilbake til Damaskus.
Kontakter i Jerusalem18-19Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter. Jeg ble hos ham i 15 dager. Bortsett fra Peter og Jakob, Jesu bror, traff jeg ikke noen av de andre apostlene.
20-24Det jeg skriver til dere her, er helt sant. Gud vet at jeg ikke lyver. Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia. Menighetene i Judea kjente ikke meg personlig. Det eneste de hadde hørt, var ryktet som sa: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å utrydde.» Så takket og priste de Gud for meg.
Kamp om hva som førerWho We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
