1-6Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Gud hadde ledet Israels folk ut av Egypt. Jetro tok med seg datteren Sippora, hun som var Moses’ kone, for Moses hadde sendt henne tilbake til faren. Han tok også med seg de to sønnene til Sippora og Moses. Den ene het Gersjom, som betyr «innflytter» – for Moses hadde sagt: «Jeg har vært innflytter i et fremmed land» – og den andre het Elieser, som betyr «Guds-hjelp» – for han sa: «Jeg fikk hjelp av min fars Gud da Han befridde meg fra døden hos farao.» Svigerfar, kone og sønner dro ut til Moses i ørkenen, der han hadde slått leir ved Guds fjell. Han hadde sendt en beskjed på forhånd til Moses: «Jeg kommer til deg sammen med Sippora og sønnene deres.»
7-9Moses gikk ut for ønske dem velkommen. Da de møttes, falt Moses på kne for svigerfaren og kysset ham. De hilste på hverandre og spurte hvordan den andre hadde det, før de gikk inn i teltet. Moses fortalte svigerfaren om alt Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels folks skyld. Han fortalte også om alt strevet de hadde hatt på veien, og hvordan Gud hadde hjulpet dem. Jetro ble begeistret for alt det gode som Herren hadde gjort for Israels folk.
10-12Jetro sa: «Jeg vil prise Herren, Han som har befridd dere fra slaveriet under egypternes og faraos harde hånd. Nå innser jeg at Herren er større enn alle guder. Det er nå bevist, siden Han kunne gjøre dette mot alle dem som på arrogant vis truet Israels folk.» Jetro, Moses’ svigerfar, slaktet og ofret dyr til Gud. Så spiste Aron og alle de eldste i Israel sammen med Moses’ svigerfar i Guds nærvær.
13Neste dag tok Moses plass som dommer blant folket. De kom til ham med tvistesaker for at han skulle avgjøre hva som var rett i de forskjellige sakene, og de kom til Moses fra morgen til kveld.
14-16Da svigerfaren så alt han gjorde for folket, spurte han: «Hva er det du holder på med? Hvorfor sitter du der alene, mens folket kommer til deg fra morgen til kveld?» Moses svarte: «Folket kommer til meg for å høre hva som er Guds vilje. Når de har en vanskelig sak, kommer de til meg for at jeg skal dømme mellom dem. Jeg forklarer dem Guds bud og Hans lover. Derfor gjør jeg dette.»
17-23Da sa svigerfaren: «Det er ikke klokt det du gjør. Både du og folket her kommer til å bli helt utslitt. Dette er altfor mye for én mann, du bør ikke gjøre dette alene. Hør her, jeg skal gi deg et råd, og så skal Gud være med deg. Be til Gud på vegne av folket, og legg på den måten sakene fram for Gud. Så skal du undervise folket om budene og lovene. Du må lære dem hvordan de skal leve og om arbeidet de må gjøre. Så skal du plukke ut noen dyktige menn blant folket. Finn noen som har stor respekt for Gud, som synes sannhet er viktig og som hater grådighet. Sett dem som ledere over folket. Noen kan være ledere for 1000, noen for 100, noen for 50, og noen skal være ledere for ti. La disse være dommere for dem som de har ansvaret for. Så kan folket heller komme til deg med alle de store sakene, men i alle de små sakene skal de dømme selv. Da vil det bli lettere for deg, for disse skal bære byrden sammen med deg. Hvis du gjør dette, så skal du klare å holde ut uansett hva Gud befaler deg å gjøre. Da vil dette folket kunne komme hjem i fred.»
24-27Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han hadde sagt. Moses valgte ut dyktige menn blant Israels folk og gjorde dem til ledere for folket. Noen ble ledere over 1000, andre over 100, andre igjen over 50, og noen ble ledere over ti. Hele tiden dømte de i alle småsaker for folket. De vanskelige sakene overlot de til Moses.
Moses tok avskjed med svigerfaren, og han dro tilbake til sitt eget land.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
