1En salme av David til bruk i tempelet.
2-3Gud reiser seg, og Hans fiender blir spredt utover.
De som hater Ham, rømmer bort fra Hans ansikt.
Han driver dem bort som en røyksky.
De smelter som voks smelter i flammen.
Slik skal de som lever borte fra Gud, fortapes framfor Guds ansikt.
4-5Men de som lever med Gud, skal glede seg.
De skal fryde seg i Guds nærhet.
Ja, det er ikke måte på hvor mye de skal glede seg.
Syng for Gud, lovsyng Hans navn! Pris Ham som rir på skyene.
Gled og fryd dere i Hans nærvær!
6-7Gud er i sin hellighet en god dommer.
Han ivaretar enker og dem som har mistet sine fedre.
Gud lar de enslige få en bolig og en familie.
De som er i fengsel, hjelper Han, så de får det godt.
Men de som er i opposisjon mot Ham, får bo i tørre land.
8-9Gud, da Du skred gjennom ødemarken, gikk Du foran og ledet Ditt folk.
Jorden skalv. Ja, himmelen dryppet på Guds befaling.
Selv Sinaifjellet skalv i Guds nærvær, Israels Gud.
10-12Du, Gud lot regnet strømmei arvelandet da det var uttørketog fattig.
Ditt folk slo seg ned der, og i Din godhet sørget du for de fattige. Herren bød dem å innta landet. Kvinnene som roper ut de gode nyhetene, er mange:
13-14«Fiendens herskere flykter, og kvinnene deler byttet som blir igjen.
Når dere legger dere ned i trygghet, er dere vakre som duer med sølvdekkede, glinsende gullfjær.»
15-17Når Den Allmektige sprer kongene der, blir det snøhvitt på fjellet Salmon.
Basanfjellet er et Guds fjell, et fjell med mange tinder.
Hvorfor stirrer de andre fjellene av misunnelse?
Gud har sin glede ved dette fjellet, og her vil Han bo til evig tid.
18-19Gud har tusener på tusener av vogner. Herren er iblant sitt folk, hellig som på Sinai-fjellet.
Du, Gud, for opp i det høye. Du tok deg av fanger og gjenstridige, de gir deg gaver.
Du, Herre Gud, vil bo der i det høye.
20-21Lovet være Herren, som daglig overøser oss med goder og bærer våre byrder.
Han er vår reddende Gud! Vår Gud er frelsens Gud. Hos Herren Gud er det en vei ut av døden.
22-24Men Gud skal knuse sine fienders hoder, de som bare lever videre i sine synder.
Herren sa: «Jeg skal føre dem tilbake fra Basan.
Jeg skal føre dem tilbake fra havets dyp,
så du kan overvinne dine fiender og knuse dem helt.»
25-28Folket har sett hvordan Du, Gud, vinner seier.
Du, min Gud, går seirende inn i helligdommen.
Sangerne gikk foran med strengemusikerne etter. Jomfruer spilte på tamburiner.
Lovpris Gud i forsamlingen, lov Herren!
Der er Benjamin, den yngste, deres hersker.
Fyrstene i Juda er med i deres følge med fyrstene i Sebulon og fyrstene i Naftali i folkemengden.
29-30Din Gud har befalt deg å være sterk. Vis Din styrke, Gud, du som hjalp oss.
For Ditt tempels skyld i Jerusalem skal konger bære fram sin gave til Deg.
31-33Straff de kongene og deres folk som ikke vil leve for Deg.
Spre folkene som har sin lyst i krig.
Men så kommer fornemme utsendinger fra Egypt, Etiopia skynder seg å løfte sine hender mot Gud.
Syng for Gud, landene på jorden! Lovsyng Herren.
34-36Han som rir fram på himlenes Himmel, Han er den som er fra eldgamle dager.
Se, Hans stemme kan høres – en mektig røst.
Erkjenn at Gud har makten, Han er majestet over Israel, og Hans storhet når til skyene.
Gud, Du viser Deg skremmende mektig i Dine helligdommer.
Israels Gud gir styrke og mektig kraft til sitt folk. Lovet være Gud!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
