1-2Jeg, Esekiel, så på hvelvingen som var over hodene på de store engleskikkelsene – kjerubene. Der så jeg noe som så ut som en safirstein. Den hadde form som en trone. Så talte Han til mannen som var kledd i linklær, og sa: «Gå inn mellom hjulene som er under kjeruben. Der skal du hente glødende kull som du skal spre rundt i byen.» Mannen i linklær gikk inn til kjerubene mens jeg så på.
3-5Kjerubene sto på sørsiden av huset da mannen gikk inn. Inne i forgården var det en sky. Skyen med Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben og flyttet seg til dørterskelen til huset. Nå ble huset fylt av skyen, og forgården ble full av stråleglansen fra Herrens herlighet. Lyden av vingene til kjerubene kunne høres helt ut til den ytre forgården. Det hørtes ut som stemmen til Den Allmektige Gud når Han taler.
6-8Mannen som var kledd i linklær, stilte seg ved siden av hjulet under en av kjerubene. En kjerub rakte ut hånden, tok brennene glør fram fra hjulene og la dette i hendene på mannen som var kledd i lin. Han tok dette med seg og gikk ut. Det viste seg at kjerubene hadde noe som lignet menneskehender under vingene sine.
9-11Jeg, Esekiel, kunne se at det var fire hjul ved siden av kjerubene. Det var ett hjul ved hver kjerub. Hjulene så ut som en gulgrønn gjennomskinnelig bergkrystall. Alle hadde samme form. Det så ut som om det ene hjulet var midt inne i det andre hjulet selv om de sto i fire retninger. Hjulene snudde seg ikke til siden når kjerubene beveget på seg, men fulgte i den retningen hodet var vendt.
12-14Hele kroppen deres, med ryggen, hendene, vingene og hjulene som de fire hadde, var fulle av øyne overalt. Jeg hørte at disse hjulene ble kalt hjulverk. Hver av skapningene hadde fire ansikter. Det første var ansiktet til en kjerub, det andre var ansiktet til et menneske, det tredje var ansiktet til en løve, og det fjerde var ansiktet til en ørn.
15-17Kjerubene løftet seg opp. Dette var de samme menneskelignende vesenene som jeg hadde sett ved elven Kebar. Når de gikk, gikk hjulene ved siden av dem enten de gikk på jorden eller svevet i luften. Når de menneskelignende vesenene sto stille, sto også hjulene stille, for ånden til livsvesenet var i dem.
18-19Så gikk Herrens herlighet bort fra huset og ble stående over de menneskelignende vesenene, kjerubene. Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden framfor øynene mine. De ble stående ved døren til østporten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem.
20-22Dette var de samme menneskelignende vesenene som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar. Jeg skjønte at de var kjeruber. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. De hadde menneskelignende hender under vingene. Ansiktene deres så ut slik som de ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar, både formen og hvordan de var. Hver kjerub gikk rett fram.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
