1-5Så kom hele menigheten – hele Israels folk ut i Sinørkenen. Det var i den første måneden, og folket holdt seg i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravd der. Det var ikke vann der, så folket samlet seg mot Moses og Aron. Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd den gangen de andre Israelittene ble utryddet framfor Herren! Hvorfor har dere ført Herrens folk ut i denne ørkenen, så både vi og dyrene våre skulle dø her? Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt og latt oss komme til dette elendige stedet? Dette er jo et sted som verken har korn, fikener, vintrær eller granatepler. Heller ikke finnes det vann å drikke.»
6-8Så gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til døren til åpenbaringsteltet. Der falt de ned på ansiktet sitt i bønn. Da viste Herrens herlighet seg for dem, og Herren sa til Moses: «Ta staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen. Dere skal snakke til fjellet rett foran øynene deres, og det skal gi fra seg vann. Slik skal du la det strømme vann ut fra klippen for dem, og gi drikke både til folk og dyr.»
9-11Så tok Moses staven der den lå foran Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt ham. Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi nå la det strømme vann ut fra denne klippen for dere?» Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Det strømmet fram vann – mer enn de trengte – og både folket og dyrene deres fikk drikke.
12-13Da talte Herren til Moses og Aron: «Siden dere ikke trodde på Meg og ikke viste deres tro på Meg foran øynene på Israels folk, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det landet Jeg har gitt dem.» Dette vannet ble kalt Meribas, som betød «stridens vann», siden Israels folk trettet med Herren der, og Han viste sin storhet iblant dem.
Israel får ikke dra gjennom Edom14-17Moses sendte budbærere fra Kadesj til kongen i Edom og sa: «Ditt broderfolk Israel henvender seg til deg: Du kjenner til alt strevet vi har hatt, hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvordan vi bodde i Egypt en lang tid, og hvordan egypterne mishandlet oss og fedrene våre. Da ropte vi til Herren, og Han hørte bønnene våre. Han sendte oss en Engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi kommet hit til Kadesj, en by like ved grensen din. Nå ber vi deg om å la oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åkrer eller vingårder. Heller ikke skal vi drikke vann fra brønnene. Vi skal gå på Kongeveien og ikke ta av verken til høyre eller venstre før vi er kommet gjennom ditt landområde.»
18-21Men Edom svarte: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut for å møte deg med sverd.» Israels folk spurte igjen: «Vi skal følge hovedveien, og hvis jeg eller buskapen min drikker noe av vannet ditt, skal jeg gi deg betaling for det. La meg bare dra gjennom til fots, ikke noe annet.» Men Edom nektet dem å dra gjennom landområdet sitt: «Du kan ikke få dra gjennom her.» Han dro israelsfolket i møte med en stor og mektig hær. Da trakk Israel seg bort fra ham.
Aron dør22-29Israels folk dro fra Kadesj og kom til fjellet Hor. Det lå på grensen til landet Edom. Da sa Herren til Moses og Aron: «Aron skal ikke komme inn i det landet som Jeg har gitt til Israels barn, og derfor er tiden inne da han skal gå til sine forfedre. Slik blir det fordi dere gjorde opprør mot Mitt Ord til dere ved vannet i Meriba. Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor! Ta presteklærne av Aron og kle dem på hans sønn Elasar, for Aron skal dø der. Moses gjorde som Herren hadde befalt, og mens hele folket så på, gikk de opp til fjellet Hor. Moses tok klærne av Aron og ba sønnen Elasar om å ta dem på seg. Aron døde der på toppen av fjellet. Moses kom ned fra fjellet sammen med Elasar, og da folket så at Aron var død, sørget de i 30 dager.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.