Daniel 6 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Sammensvergelse

1-4Mederen Dareios tok imot sin del av Belsasars kongerike. Han var da 62 år gammel. Dareios satte 120 guvernører rundt om i provinsene i hele kongeriket. Over disse satte han tre ledere. Den ene av dem var Daniel. Guvernørene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noe tap. Daniel utmerket seg blant lederne, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele kongeriket.

5-6Derfor forsøkte de andre lederne og guvernørene å finne noe de kunne anklage Daniel for, men de kunne ikke finne noe som angikk kongeriket. Han gjorde ikke noe urett, for han var trofast. Han gjorde heller ikke noen urett, så de klarte ikke å ta ham for noe. Da snakket disse mennene sammen: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage Daniel for. Men han er veldig opptatt av sin Guds lover, så la oss lage en felle for ham angående det i stedet!»

7-10Lederne og guvernørene samlet seg derfor hos kongen og sa dette til ham: «Kong Dareios, måtte du leve evig! Alle vi har snakket sammen, og synes kongen skulle sende ut en befaling: la folket be til deg og til ingen annen. Vi råder deg; lag et påbud om at hver den som de neste 30 dagene ber en bønn til noen annen gud enn deg, konge, skal kastes i løvehulen. Lag et slik påbud og skriv under på det. Da sier medernes og persernes lov at et slikt påbud ikke kan gjøres ugyldig igjen.» Kong Dareios undertegnet dette påbudet.

Daniel i løvehulen

11-12Da Daniel fikk vite at kongen hadde skrevet under på dette påbudet, gikk han til huset sitt. Han gikk opp i andre etasje og åpnet vinduene mot Jerusalem. Der gjorde han slik han pleide: han bøyde seg ned på knærne, tre ganger daglig, og ba til og lovpriste Gud. Daniel fikk besøk av dem som ville legge en felle for ham, og de fant Daniel mens han ba om nåde framfor sin Gud.

13-14Så gikk de til kongen: «Har du ikke undertegnet et påbud om at hvert menneske som de nærmeste 30 dagene ber en bønn til noen annen gud foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte og sa: «Jo det har jeg, og det står fast.» Da sa de: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, konge, eller til påbudet som du har undertegnet og fortsetter å be tre ganger om dagen.»

15-17Da kongen hørte dette, ble han inderlig lei seg og tenkte på Daniel i sitt hjerte. Han ønsket å frigjøre ham fra befalingen, og prøvde å finne en utvei helt til solen gikk ned. Da henvendte disse mennene seg igjen til kongen og sa: «Du vet, konge, at etter medernes og persernes lov kan ikke noe påbud eller befaling fra kongen forandres.» Dermed måtte kongen befale dem om å kaste Daniel i løvehulen. Men før de førte Daniel til løvenes hule, sa kongen til Daniel: «Må din Gud redde deg, Han som du stadig tjener!»

18Så ble Daniel ført til løvenes hule, og det ble hentet en stein og lagt over åpningen. Steinen kunne ikke flyttes på, for både kongen og stormennene satte sitt kongelige segl på leiren mellom steinen og fjellet. Dermed kunne ikke det som var bestemt for Daniel, forandres.

Daniel blir reddet

19-21Kongen gikk deretter til slottet sitt. Han klarte ikke å spise. Han ville være alene, og han fikk ikke sove. Tidlig om morgenen, med en gang solen sto opp, løp kongen til løvehulen. Da han nærmet seg, ropte han inderlig etter Daniel: «Daniel, du Den Levende Guds tjener, har din Gud, Han som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»

22-24Da svarte Daniel: «Kongen leve evig! Min Gud sendte en engel til meg. Den lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg. Han vet at jeg ikke har gjort noe galt mot Ham, for jeg er uskyldig. Heller ikke mot deg har jeg gjort noe galt, konge.» Da ble kongen kjempeglad. Han befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel tatt opp fra hulen, og han var helt uskadd, fordi han hadde trodd på sin Gud.

Dareios lovpriser Gud

25-29Kongen befalte at de skulle komme fram med de mennene som hadde anklaget Daniel. De ble kastet i løvehulen sammen med konene og barna sine, og de hadde ikke en gang nådd bunnen av hulen før løvene hadde drept dem. Da skrev kong Dareios en ny kunngjøring: «Til alle folk og folkestammer med alle språk som bor over hele jorden. Må deres fred være stor! Jeg befaler herved at alle som har myndighet i mitt kongerike, skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For Han er Den Levende Gud, og Han står fast til evig tid. Han har et rike som ikke kan ødelegges. Herredømmet Hans varer helt til evig tid. Han frelser og befrir, Han gjør tegn og under i Himmelen og på jorden, Han som har reddet Daniel fra løvene.» Deretter hadde Daniel framgang i Dareios’ regjeringstid og i perseren Kyros’ regjeringstid.