Jona 1 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Jona flykter fra Herren

1-3Herren talte til Jona, sønn av Amittai og sa: «Pakk sammen og dra til den store byen Ninive. Der skal du forkynne dom over de som bor der, for Jeg har sett hvor utbredt ondskapen er blitt hos dem.» Men Jona pakket sakene sine og bestemte seg i stedet for å flykte til Tarsis, en by i en helt annen retning, for å komme bort fra Herren. Han dro ned til Joppe, der det var et skip som skulle seile til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk om bord i skipet. Han dro til Tarsis, for å komme seg bort fra Herren.

Storm

4-6Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det blåste opp til en kraftig storm så skipet sto i fare for å bli knust. Da ble mannskapet redde, og alle begynte å rope til sin gud. Lasten om bord på skipet ble kastet på sjøen for å lette skipets vekt. Men Jona hadde gått ned under dekk. Der hadde han lagt seg til å sove, og nå sov han tungt. Da kom kapteinen ned til ham og sa: «Hva går det av deg? Hvordan kan du ligge her i dyp søvn? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Han vil hjelpe oss, så vi ikke drukner?»

7-9Så sa mannskapet til hverandre: «La oss kaste lodd for finne ut hvem som er skyld i at vi har havnet i denne krisen.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona. De sa til ham: «Vi ber deg om å fortelle oss hvorfor du er skyld i dette! Hva er oppdraget ditt? Hvem er du og hvor kommer du fra?» Jona svarte dem og sa: «Jeg er en hebreer, en av Guds folk. Jeg ber til Herren, himmelens Gud, Han som skapte havet og land.» Og så fortalte han dem at han flyktet fra Herren.

Jona blir kastet i havet

10-13Da mennene hørte dette, ble de redde og sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette? Hva skal vi gjøre med deg for at havet og stormen skal roe seg?» For bølgene ble bare mer og mer truende. Jona sa: «Dere må kaste meg over bord, ut i havet! Da vil stormen gi seg. For jeg vet at det er jeg som er skyld i at denne kraftige stormen har rammet dere.» Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for bølgene bare økte i styrke.

14-16Derfor begynte de å rope til Herren: «Å, Herre, vi ber Deg, la oss ikke gå under på grunn av denne mannen! Vi er uskyldige. Herre, gjør det Du synes er rett.» Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og det frådende havet stilnet. Da ble mennene grepet av stor respekt og ærefrykt for Herren. Da de kom i land, ofret de til Herren og avla løfter.