Romerbrevet 4 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Abrahams tro ledet til Gud

1-3Hva skal vi da si om vår stamfar Abraham? Oppnådde han kontakt med Gud på grunn av at han gjorde de riktige tingene og var oppofrende? Nei, også for Abraham var det hans tro på Gud som førte til at Gud aksepterte ham. Dersom det var Abrahams egne handlinger som hadde gitt ham resultater i livet – da ville det jo vært hans egen fortjeneste. Men hva står det i Skriften? «Abraham trodde på Gud og overlot sitt liv i Hans hender, og derfor regnet Gud ham som skyldfri.»

4-5For en som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som fortjeneste. Men for en som ikke arbeider, men tror på Gud, som kan rense menneskers hjerter, han blir ren på grunn av sin tro.

6-8David sier noe om hvor fantastisk det er for et menneske å bli regnet som skyldfri for Gud, uten å fortjene det: «De kan fryde og glede seg – de som har opplevd Guds tilgivelse over det de har gjort galt i livet, de som har fått sine synder dekket over. Lykkelig er det menneske som har opplevd at Herren ikke lenger regner med den synd han eller hun har begått i sitt liv.»

Troen og ikke omskjæringen

9-12Men nå er spørsmålet: Har dette noe med omskjæringen å gjøre? Gjelder denne lykken bare for jødene som omskjærer sine sønner, eller kan alle få den? La oss se på Abraham: Han trodde på Gud før han ble omskåret – det var altså Abrahams tro som ga ham velvilje hos Gud, og ikke selve omskjæringen. Omskjæringen ble som et tegn på kroppen hans – som et merke på troen hans, men det var troen som gjorde at han ble regnet som skyldfri innfor Gud. Han er jo stamfar også til mange som ikke har tradisjon for omskjæring. For nå kan alle som tror, nærme seg Gud. Nå er Abraham en far og et forbilde for alle; de som er omskåret, så vel som de som ikke er det. Hvilken tillit og tro Abraham hadde til Gud!

Løftet blir gitt ved tro

13-15For det var jo ikke fordi Abraham var så flink til å holde budene og loven at han fikk løftet fra Gud om at jorden skulle bli gitt til ham og etterkommerne hans. Det var Abrahams tro som utløste dette løftet. For den som forsøker å bli skyldfri ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da blir troen uten mening, og løftet uten innhold, og de innser ikke at de er syndere og trenger Gud. For lovens krav er så høye at alle vil bli dømt av den. Den eneste måten å unngå å bryte loven på, er at det ikke eksisterer noen lov.

16-17Derfor har Gud lovet at hvis vi har Abrahams tro, vil Han ta imot oss. Slik viser Gud sin nåde mot alle slekter og alle generasjoner. Hans løfter står fast, både for dem som har fått Moseloven, og for dem som har samme tro som Abraham. Abraham er far til oss alle, for slik står det skrevet om Abraham: Jeg har gjort deg, Abraham, til far for mange folkeslag. For i Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende, og som byr at det som ikke er til, skal bli til.

18-22Da alt håp om at Abraham skulle få en sønn, var ute, trodde han likevel på Gud. Han holdt fast i håpet og troen på det Gud hadde sagt om at han skulle bli far til mange folkeslag! Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen gamle kropp, selv om han snart var 100 år. Han var heller ikke opptatt av at Sara ikke lenger var i fruktbar alder, og at hun derfor egentlig ikke kunne bli gravid. Nei, han tvilte ikke på at Gud kom til å holde det Han hadde lovet. I stedet takket og priste han Gud for det som skulle komme til å skje – og da ble troen hans enda sterkere. Han var helt overbevist om at det Gud hadde lovet, det var Han også i stand til å gjøre. Derfor så Gud på ham som en mann med et rent hjerte.

23-25Dette ble ikke skrevet ned bare fordi Abraham fikk nåde på grunn av sin tro– det gjelder også oss. For alle som tror på Gud, blir regnet som skyldfrie innfor Ham. Han som ga Jesus som en betaling for våre synder, og som reiste Ham opp fra de døde. På grunn av Jesus kan Gud se på oss som rene og rettferdige.