1-6Da tok temanitten Elifas til orde: «Svarer en vis mann ut fra svevende kunnskap? Fyller han sitt indre med østavinden? Skulle han føre sak med unyttige ord eller bare komme med noe tull? Ja, du ser bort fra ærefrykt for Herren. Du forsømmer tilbedelsen for Guds ansikt. For nå er det ditt syndige sinn som påvirker hva du sier. Du er ganske dristig. Du fordømmer deg selv med dine egne ord, for du er et vitne mot deg selv. Det er ikke jeg som fordømmer deg, men dine egne lepper.
7-9Er du det første mennesket som ble født? Var du kanskje skapt før haugene ble til? Fikk du høre Guds hemmelige råd? Fikk du noe kunnskap der som ikke ble oss andre til del? Hva vet du, som ikke vi vet? Hva forstår du, som ikke vi forstår?
10-13Her er folk som både er eldre og gråhåret. Ja, noen er eldre enn faren din. Synes du at Gud trøster deg for lite, Han som snakker så vennlig til deg? Hvorfor blir du ute av fatning, og hva har du lyst på, siden du er imot Gud? Hvorfor tillater du deg å snakke slik mot Ham?
14-16Hvordan kan et menneske som er født av en kvinne, prøve å vise til at han er uten synd og skyld? Gud stoler da ikke på noen mennesker, ikke på de troende heller. Selv ikke himlene er rene i Hans øyne. Da skulle Han heller ikke stole på dem som synder over en lav sko.
17-19Jeg skal fortelle deg noe, bare hør på meg! Det jeg har sett, skal jeg fortelle. Jeg skal si deg hva de vise menn har sagt, for de har ikke skjult det de har hørt av sine forfedre. De fikk jo landet, for det var ikke fremmede folk som fikk det.
20-21Den som ikke bryr seg om Gud, vrir seg i smerte alle sine dager. Den som tyr til vold, lever et visst antall år før han hører en skremmende lyd. Midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22-25Han tror ikke han vil komme seg ut av mørket, for han vet at døden venter på ham. Han flakker omkring i jakt etter brød, og sier: ‘Hvor er det?’ Han vet at mørke dager ligger foran ham. Han blir forskrekket over lidelsen og nøden som får makten over ham. Slik går det med ham som er truende mot Gud, og som setter seg opp mot Den Allmektige.
26-28Han stormer fram mot Herren. Han går til angrep mot Ham. Har han spist seg rund og god, er det til liten nytte når han må bo i byer som er utslettet og i ubebodde hus, som nærmest er som ruinhauger.
29-30Rikdommen hans vil ikke vare, og eiendommen hans vil bli spredt over jorden. Han slipper ikke unna mørket. Flammene kommer til å svi av livsverket hans. Bare ved et pust fra Herrens munn tvinges han til å snu seg bort.
31-32Han må ikke tro på tomhet og løgn, for da vil han føres vill. Han vil bare sitte igjen med tomhet, for det vil ikke lenger være vekst i livet hans.
33-35Livet hans vil ikke bære god frukt, for han blir lik en drueranke som rister av seg druene før de er modne, eller som et oliventre som mister blomstene. For de som lever uten Gud, bærer ingen frukt i livet. De som driver med bestikkelse, vil ødelegges. De som planlegger ugjerninger, vil oppleve et liv med ondskap. Frukten av livet deres vil være ødeleggelse.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
