1-2Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og bli ikke nedbrutt av frykt! Ta med deg krigerne og dra opp mot Ai! Se, Jeg vil la kongen i Ai, med folket sitt, byen sin og landet sitt måtte overgi seg til dere. Du skal gjøre det samme med Ai og kongen av Ai, som du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare husdyrene skal dere ta som krigsbytte til dere selv. Legg dere i bakhold på byens bakside!»
3-8Så dro Josva og hele hæren opp mot Ai. Han valgte ut 30 000 dyktige krigere, som han sendte av sted om natten. Han befalte dem å ligge i bakhold på baksiden av byen. Alle sammen gjorde seg klare til angrep der de lå i nærheten av byen. «Så vil jeg, og alt folket som er sammen med meg, nærme meg byen fra en annen kant. Når de kommer ut av byen for å angripe oss, skal vi flykte fra dem, slik vi gjorde første gang. Da kommer de til å si til hverandre: ‘De flykter for oss, slik som første gang.’ Når de er blitt lokket ut av byen på denne måten, skal dere rykke fram fra bakholdet og innta byen, for Herren vår Gud vil gi den til oss. Når dere har inntatt byen, skal dere sette den i brann, slik Herren har befalt.»
9-12De gjorde det de hadde planlagt. Noen la seg i bakhold mellom Betel og Ai, på vestsiden av Ai. Josva holdt seg midt blant Israels folk denne natten. Om morgenen neste dag sto han tidlig opp og samlet folket. Så dro han og Israels folks ledere foran folket opp mot Ai. Hele hæren som var sammen med ham, nærmet seg byen, og der slo de leir på nordsiden av Ai. Det lå en dal mellom dem og Ai.
13-17Så kom kvelden da de skulle angripe Ai. Israels folk var på plass på nordsiden av byen, mens baktroppen lå klar på vestsiden av byen. Da gikk Josva ned midt i dalen, og da kongen i Ai så det, fikk han mennene i byen til å skynde seg å gjøre seg klare til kamp. Kongen og hele folket hans sto tidlig opp og gikk ut for å kjempe mot Israels folk. Han visste ikke at det lå folk i bakhold på baksiden av byen. Josva og hele Israels folk lot som de ble slått av dem, og de la på flukt mot ørkenen. Alle i Ai ble befalt å forfølge dem, og de fulgte etter Josva, og på denne måten ble folket fra Ai ført langt bort fra byen. Det var ikke én mann igjen, verken i Ai eller i Betel, som ikke jaktet på israelittene. Slik ble byen liggende åpen, og den ble et lett bytte.
18-22Da sa Herren til Josva: «Du skal rekke ut spydet du har i hånden, mot Ai, for Jeg vil la deg få byen.» Josva rakte spydet sitt ut mot byen. De som lå i bakhold, rykket hurtig fram fra plassene sine. Da de så Josva løfte armen, sprang de straks inn i byen og inntok den. De skyndte seg å sette fyr på byen, og da mennene fra Ai så seg tilbake, kunne de se røyken fra den som steg opp mot himmelen. Men da var de utslitt og hadde ikke krefter til å flykte verken den ene eller den andre veien. Da Josva og hele Israels folk så at krigerne som hadde ligget i bakhold, hadde inntatt byen, og at røyken fra byen steg opp, slo de ned mennene fra Ai. Ingen klarte å flykte, så alle ble drept.
23-25Bare kongen i Ai ble tatt levende og ført fram for Josva. Ellers ble alle de 12 000 innbyggerne i Ai drept.
26Josva holdt spydet sitt løftet helt til alle innbyggerne i Ai var slått. Bare husdyrene tok Israel som krigsbytte til seg selv, for det hadde Herren sagt.
28-29Så brant Josva ned Ai. Den ble liggende som en ruin for all tid og er fortsatt et øde sted. Josva lot kongen i Ai henge i et tre til kvelden kom. Så snart solen var gått ned, befalte Josva at liket hans skulle tas ned fra treet og legges ved inngangen til byporten. Der skulle de lage en stor haug med steiner over kongens døde kropp. Denne haugen med stein ligger der fortsatt.
Josva leser fra Moses’ lovbok30-32Deretter bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebalfjellet. Det hadde Herrens tjener Moses befalt at Israels folk skulle gjøre. Det står skrevet i lovboken til Moses: Det skal være et alter av hele steiner, som ingen mann har brukt jernredskap på. På dette alteret bar de fram offer som de lot brenne der. Det var fredsoffer til Herren. På steinene skrev Josva en avskrift av den loven som Moses hadde gitt dem.
33-35Så stilte hele Israels folk seg opp med lederne, tilsynsmennene og dommerne sine på hver side av kisten som inneholdt budene. Foran dem sto prestene, som var fra Levis stamme, for levittene hadde ansvar for å bære denne kisten når Israels folk beveget seg fra plass til plass. I tillegg til Israels folk var det også noen fra fremmede folkeslag iblant dem – dette var mennesker som hadde slått seg sammen med dem. I tillegg var det også noen fra andre folkeslag som var født blant Israels folk. Nå delte folkemengden seg i to: Halvparten sto foran Garisimfjellet, og den andre halvparten sto foran Ebalfjellet. Herrens tjener Moses hadde tidligere befalt at prestene skulle velsigne Israel folk. Etter dette leste Josva ordene i Lovboken om velsignelsen og forbannelsen. Alt som Moses hadde befalt, ble lest opp for hele Israels forsamling. Alle var til stede: Menn, kvinner, barn og de fremmede som bodde midt iblant dem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
