1-2For dere vet jo selv, kjære venner, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves, men at det ga gode resultater. Vi kom jo til dere rett fra Filippi, der vi hadde lidd og blitt nedverdigende behandlet. Men dere vet at vi likevel forkynte evangeliet med stor frimodighet for dere, selv om vi igjen møtte motstand.
3-4Det virker som om Gud ville prøve oss for å se om vi var i stand til å spre ut evangeliet. Vi kom helhjertet til dere, uten falske hensikter eller motiver. Dere skal vite at vi er opptatt av å tale og gi råd slik Gud vil, og vi endrer ikke budskapet for å tilfredsstille mennesker, for vi står ansvarlige for Gud.
5-6Dere vet jo at vi aldri har prøvd å smigre dere, og Gud vet at vi heller ikke har forkynt for dere med egoistiske motiver for å få noe av dere. Vi har heller aldri vært opptatt av å få ære blant mennesker, verken fra dere eller fra andre. Det betyr ikke at vi som Kristi apostler ikke har rett til å stille krav.
7-8Men vi kom til dere med mildhet og forsiktighet – som en mor som viser omsorg for barnet sitt – fordi vi lengtet så inderlig etter dere. Derfor ga vi dere evangeliet med stor glede – til tross for fare for vårt eget liv – fordi vi var blitt så glad i dere!
9-12For dere husker hvordan vi arbeidet og slet hos dere. Dag og natt arbeidet vi, samtidig med at vi forkynte de gode nyhetene for dere, slik at dere ikke skulle behøve å forsørge oss mens vi var hos dere. Både dere og Gud vet at vi holdt en høy standard mens vi var hos dere, og det finnes ikke noe å anklage oss for. Dere vet også hvordan vi ga råd, trøstet og underviste hver eneste en av dere, slik en far gjør med sine egne barn. Vi ville hjelpe dere til å leve verdig for Gud, Han som har invitert dere inn i sitt rike og inn i sin herlighet.
13Derfor er vi veldig takknemlig til Gud for at dere tok imot det vi forkynte for dere. For våre ord var ikke noe vi bare fant på selv, men det var Ord fra Gud. Det er nettopp dette Gudsordet som fortsatt virker i dere som tror.
14-16Dere måtte også betale en høy pris ved at dere ble forfulgt da dere forkynte evangeliet i Judea. Slik som vi ble forfulgt av jødene, slik ble også dere forfulgt av deres landsmenn. Jødene drepte både Herren Jesus og sine egne profeter, og nå har de forfulgt oss. Dette liker ikke Gud, for jødene står imot alle mennesker ved at de forbyr oss å forkynne evangeliet fra Gud til andre mennesker så de blir frelst. Dette er synd, og begeret er i ferd med å renne over for Gud. Snart vil de bli straffet for sine synder.
Paulus vil besøke dem på nytt17-18Men kjære søsken, selv om vi måtte dra fra dere for en tid, så var vi aldri borte fra dere i vårt hjerte. Derfor har vi gjort alt for å komme tilbake til dere, for vi lengtet etter å se dere igjen. Jeg, Paulus, har forsøkt både én og to ganger å komme til dere, men Satan har hindret meg.
19-20For hva har vi å vise til når dette livet er over? Hva har vi oppnådd? Dere er et resultat av det! Dere er vår stolthet og vår glede. Vi håper på dere! Skal ikke nettopp dere stå klare for Herren Jesus når Han kommer igjen?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
