Jeremia 17 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Judas synd og straff

1-4«Judas synd er risset inn i hjertet deres og lar seg ikke fjerne. Også barna deres husker avgudsaltrene til for eksempel Asjerapæler. Det var avgudsdyrking ved de frodige trærne på de høye åsene.

Derfor skal Jeg overgi rikdommen deres – alle skattene de har – til å plyndres. Også offerhaugene innenfor grensene deres skal plyndres, for de er en stor synd for dere. Dere skal selv gi fra dere den arven som Jeg ga dere. Jeg skal la dere være slave for fiendene deres i et land dere ikke kjenner. For dere har tent en ild hos Meg og gjort Meg sint. Denne ilden skal brenne for evig.»

5-6Videre sier Herren: «Forbannet er den som stoler på mennesker og vender seg bort fra Herren. For han skal være lik en einerbusk i ørkenen. Han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et saltland som ikke er bebodd, for han får ikke se det gode som skulle komme.

7-8Velsignet er den som stoler på Herren. For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker røttene sine mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men har alltid grønne blader. Det engster seg ikke i et år med tørke, og slutter ikke å bære frukt.

9-11Hjertet er svikefullt. Det er mer svik der enn noen annen plass, og det kan ikke helbredes. Hvem kjenner til det? Jeg, Herren, ransaker hjertet, Jeg prøver hva som finnes i menneskets indre. Dermed kan enhver dømmes etter hvordan han eller hun lever livet sitt – etter frukten av sine handlinger. Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt og blir forlatt av avkommet når de oppdager at hun ikke er den virkelige moren deres, slik vil rikdommen forlate den som har fått den på uærlig vis. Midt i livet skal den forlate ham, og ved avslutningen av livet fremstår han som en tosk.»

12-13Stedet der vår hellige Herrens alter står, er en herlighetens trone. Den var opphøyet fra første stund. Herre, Du Israels håp, alle de som forlater Deg, skal det gå dårlig med. De som går bort fra Deg, skal bli skrevet opp i støvet, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.

Jeremia ber om utfrielse

14-18Helbred meg, Herre, så blir jeg frisk! Frels meg, så blir jeg frelst! For Du er min lovprisning. Folk spør meg på nedlatende vis: «Hvor er Herrens Ord? La det bare komme nå!» Men jeg vil fortsette å være en hyrde som følger Deg. Jeg ønsket ikke at ulykkesdager skal komme. Du vet hva som kom over leppene mine – du hører alt som blir sagt. La meg ikke bli redd for Deg! Du er jo den jeg søker hjelp hos når dagene er vonde og vanskelige. La det heller gå dem ille, de som forfølger meg, men ikke la det gå ille for meg! La dem bli redde, men ikke la meg bli redd! La dem få onde dager, ja, knus dem med en dobbel knusende ødeleggelse!

Å holde helligdagen gir velsignelse

19-23Så sa Herren til meg: «Still deg i porten der kongene i Juda kommer inn og går ut. Ja, still deg i alle portene i Jerusalem! Si til dem: Hør Herrens Ord, dere konger av Juda og hele Juda, og alle dere som bor i Jerusalem, dere som kommer inn gjennom disse portene. Dette sier Herren: ‘For deres egen sjels skyld, pass på at dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i Jerusalem på sabbatsdagen. Gjør ikke noe arbeid på sabbatsdagen, for dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik Jeg befalte forfedrene deres. Men de var ikke lydige. De var sta og ville ikke høre eller ta imot irettesettelse.

24-26Om dere hører nøye på Meg’, sier Herren, ‘og ikke bærer noe inn gjennom portene til denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den, da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til denne byen. De skal kjøre i vogner og ri på hester, både de og fyrstene deres, fulgt av mennene fra Juda og dem som bor i Jerusalem. Da skal det alltid være noen som bor i denne byen. De skal komme fra byene i Juda og fra stedene omkring Jerusalem, fra Benjamins land og fra lavlandet, fra fjellene og fra sør, og de skal komme med takkoffer til Herrens hus.

27Men hvis dere ikke hører på Meg og ikke holder sabbatsdagen hellig, men likevel bærer tungt inn og ut av byens porter, skal Jeg sette fyr på byens porter. Flammene skal fortære borgene i Jerusalem, og den skal ikke slokkes.’»