Johannes’ åpenbaring 1 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Innledning og velsignelse

1-3Dette er åpenbaringen som Gud ga til Jesus, for å vise sine tjenere hva som snart skal skje. Han videreformidlet dette ved å sende bud med en engel til sin tjener Johannes, som trofast vitner om det han har sett. Dette er Guds Ord og Jesu Kristi vitnesbyrd. Gud velsigner den som leser disse ordene, hører denne profetien og holder fast på dette budskapet, for tiden er nær.

Hilsen til de sju menighetene

4-6Johannes skriver her til de sju menighetene som er i Asia: Nåde være med dere og fred fra Gud – Han som er fra evig tid og som alltid vil finnes. Måtte dere også få fred fra de sju ånder som er foran Hans trone, og fra Jesus, Han som trofast vitner om disse tingene.

Han er Den første som døde og sto opp igjen. Han er Herskeren over kongene på jorden. Han elsket oss og renset oss fra våre synder i sitt Eget blod, og Han har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far!

Han alene skal ha ære og all makt i all evighet! Amen.

7-8Han kommer tilbake i skyene, og da skal hvert øye se Ham, også de som korsfestet Ham. Og alle jordens folk skal gråte over Ham. Ja, det kommer til å skje. Herren sier: «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Avslutningen, Han som var og som er og som kommer, Den allmektige.»

Synet av Jesus som Guds Sønn

9Det er jeg, Johannes, som skriver dette til dere: Jeg er en kristen bror som også har vært utsatt for de samme lidelsene som dere – og prøvd den samme tålmodigheten som Jesus har kalt oss til. Jeg var på en øy som kalles Patmos, fordi jeg hadde forkynt Guds Ord og vitnet om Jesus.

10-11På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk stemme som hørtes ut som dype trompetstøt. Stemmen sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste», og: «Det du ser, skal du skrive ned i en bok og sende det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

12-13Så snudde jeg meg for å se hvem som snakket til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull. Midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen. Han hadde på seg en lang kjortel med et gullbelte rundt livet.

14-16Hodet og håret Hans var hvitt som snø. Hans øyne var som brennende flammer. Føttene Hans var som behandlet kobber, og stemmen hørtes ut som lyden av mange fossefall. I sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av munnen Hans gikk et tosidig skarpt sverd, og ansiktet Hans skinte som solen på sitt sterkeste.

17-18Da jeg så Ham, falt jeg sammen ved føttene Hans – som en død person. Men da la Han sin høyre hånd på meg og sa: «Ikke vær redd! Jeg er Den første og Den siste. Jeg er Han som levde og døde, og nå er Jeg levende i all evighet. Amen. Og Jeg har nøklene til døden og til dødsriket.

19-20 Skriv ned det du har sett, både de tingene som beskriver det som er, og det som beskriver hva som skal skje. Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene.»