1-3Joab, Serujas sønn, forsto at kong David lengtet etter Absalom. Joab sendte bud etter en klok kvinne som bodde i Tekoa, og sa til henne: «Lat som om du sørger! Kle deg i sørgeklær og ikke bruk parfyme, men oppfør deg som en sørgende kvinne. Gå til kong David og si dette til ham.» Så fortalte Joab henne hva hun skulle si.
4-7Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden. Hun hyllet kongen, og så sa hun: «Hjelp, konge!» Da spurte kong David: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er enke; min mann er død. Jeg hadde to sønner, men de sloss med hverandre ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham. Hele slekten har reist seg mot meg, for de sier: ‘Gi fra deg ham som slo broren sin, så vi kan ta livet av ham. Slik skal han straffes fordi han drepte broren.’ De vil utslette arvingene mine, men på denne måten kommer de til å slukke den lille livsgnisten jeg ennå har igjen. De lar ikke mannen min etterlate seg noe. Verken navnet hans eller barna hans skal finnes etter ham som en rest på jorden.»
8-11Da sa kongen til kvinnen: «Dra hjem til huset ditt, og jeg skal gi en befaling om at ingen skal røre deg eller sønnen din.» Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, jeg skjønner at familien min har gjort seg skyldige, og at slekten min må straffes for det. Det er jo ikke kongens feil, så jeg ber ikke om at kongen skal ta noe av denne skylden!» Da sa kongen: «Uansett hvem som sier noe til deg, så kom hit til meg med ham! Da skal han ikke røre deg mer.» Da sa hun: «For Herren din Guds skyld, la ikke hevnen over et drap være et nytt drap. Det ødelegger bare enda mer når de også utsletter sønnen min.» Han sa: «Så sant Herren lever, skal ingen røre et hår på hodet til sønnen din.»
12-14Derfor sa kvinnen: «Kan jeg, din tjenerinne, få si enda et ord til min herre konge?» Han sa at det kunne hun, og da sa kvinnen: «Hvorfor har du da lagt slike planer mot Guds folk? Kongen gir meg råd, men er selv skyldig, siden kongen ikke lar den han har vist bort, komme hjem igjen. For vi skal alle dø. Vi er som vann som helles ut på jorden, og som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar ikke Gud livet fra oss, men Han legger planer, slik at Hans bortviste ikke skal bli støtt bort fra Ham.
15-17Derfor har jeg nå kommet for å tale til min konge om denne saken, for folket har gjort meg redd. Jeg ville snakke med kongen, for det kunne jo hende at kongen ville hjelpe meg. Du ville nok høre på meg og hjelpe meg mot ham som vil ødelegge både meg og sønnen min, så vi ikke får det som Gud ville gi oss. Jeg har lært at kongen kan være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel når han dømmer mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»
18-20Da sa kongen til kvinnen: «Ikke skjul noe for meg. Svar på det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «Bare spør!» Så sa kongen: «Står Joab bak dette? Er du sendt av ham? «Min herre konge, jeg vil ikke vri meg unna, men si det som det er. Din tjener Joab befalte meg å gå til deg. Han ba meg si dette til deg. Men kongen er klok som en Guds engel. Han viser klokskap og visdom fra Herren selv – Han som kjenner til alt som skjer på jorden.»
21-24Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gått med på dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake!» Da bøyde Joab seg og knelte dypt for kongen. Han hyllet og velsignet kongen og sa: «I dag forstår jeg, tjeneren din, at du viser meg nåde, min herre konge, ved at du vil handle etter de ord som jeg sendte til deg ved hjelp av denne kvinnen.» Så sto Joab opp og dro til Gesjur og hentet Absalom hjem til Jerusalem. Kongen sa: «La ham komme tilbake til sitt eget hus, men jeg vil ikke møte ham ansikt til ansikt.» Absalom kom tilbake til sitt eget hus, men han fikk ikke møte faren sin, kong David.
David tilgir Absalom25-27I hele Israel var det ingen som fikk så mye skryt som Absalom. Han var dessuten en vakker mann. Fra isse til fotsåle fantes det ikke noen feil på ham. Når han klippet håret på hodet – ved slutten av hvert år klippet han det, for det ble altfor tungt for ham – veide det avklippede håret to kilo, etter kongens vekt. Absalom fikk tre sønner og en datter. Hun fikk navnet Tamar. Hun ble en veldig vakker kvinne.
28-30Absalom bodde to år i Jerusalem uten at han fikk møte kongen ansikt til ansikt. Derfor sendte Absalom bud på Joab for å få ham til å gå til kongen. Men Joab ville ikke komme til ham. Da han sendte bud for andre gang, ville han ikke komme da heller. Da sa han til tjenerne sine: «Se, åkeren til Joab er like ved siden av min. Han lar det vokse bygg der. Gå og sett fyr på den!» Og Absaloms tjenere satte fyr på åkeren.
31-32Da dro Joab bort til Absaloms hus, og han spurte: «Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?» Absalom svarte: «Jeg sendte bud på deg fordi jeg ville at du skulle gå til kongen for meg. Du skulle spørre ham om hvorfor han lot meg komme tilbake fra Gesjur, hvis han likevel ikke vil se meg? Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. Jeg vil møte kongen! Hvis han fortsatt synes jeg er så kriminell at han ikke vil møte meg, så får han heller la meg dø.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Kong David sendte bud på Absalom. Han kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden. Så kysset kongen ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.