1-3Hiskia sendte bud til alle folk i hele Israel og Juda. Han skrev også brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem. Alle ble befalt til å feire påske for Herren, Israels Gud. For kongen og lederne hans og hele forsamlingen i Jerusalem var blitt enige om å holde påske i den andre måneden. De måtte vente helt til da med påskefeiringen, for først da var det nok innviede prester til å gjennomføre seremonien. Dessuten trengte folk litt tid til å kunne samle seg i Jerusalem.
4-5Ideen om påskefeiringen på dette tidspunktet syntes både kongen og forsamlingen godt om. Derfor ble de enige om å sende ut en befaling over hele Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, om at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For nå var det lenge siden de hadde feiret påske slik det sto beskrevet i Herrens lovbok.
6-8Budbringerne skyndte seg ut i hele Israel og Juda med brevene fra kongen og lederne hans. Slik lød kongens befaling: «Israels folk, gi hjertene deres til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal Han være med dere. Det er ikke så mange som har sluppet unna assyrerkongens hånd. Vær ikke som deres fedre og deres brødre. De har ikke levd for Herren, men de har sveket Ham. Derfor overlot Herren dem til å bli ødelagt, slik dere selv ser. Vær ikke sta, slik forfedrene deres var, men la dere ledes av Herren og kom inn i Hans helligdom – den Han har innviet for all tid. Tjen Herren deres Gud så Hans brennende sinne kan snus bort fra dere.
9For dersom dere helhjertet tilber Herren, så skal deres bortførte slektninger bli møtt av barmhjertighet. De som har ført dem bort som fanger, skal sette dem fri, så de kan få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han skal ikke snu seg bort fra dere, dersom dere gir hjertet deres til Ham.»
10-14Budbringerne dro raskt fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon. Men folket de møtte bare lo av dem og hånte dem. Likevel var det noen fra Asjer, Manasse og Sebulon som ville bøye seg for Herren. De dro til Jerusalem. Gud lot også Judas folk bli enige om å lyde befalingen fra kongen og lederne. De ville gjøre det som var etter Herrens Ord. Så samlet det seg mange mennesker i Jerusalemfor å feire påske i den andre måneden, og det ble en meget stor forsamling. De fjernet alle avgudenes alter som var å finne i Jerusalem, og de rev ned alle røkelsesaltrene og kastet dem i Kedronbekken.
15-16Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg over sin synd. De innviet seg for å bli hellige, slik at de kunne bære fram ofrene som skulle brennes ved Herrens hus. De sto på plassen sin etter den ordningen som gjaldt for dem etter loven fra Guds mann, Moses. Prestene lot blodet som de fikk fra levittene renne ut over alteret.
17-20For det var mange i forsamlingen som ikke hadde innviet seg og renset seg til denne hellige stunden. Derfor hadde levittene ansvaret for å slakte påskelammene for hver den som ikke var ren, slik at de kunne innvies til Herren. For en stor mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke gjennomført renselsesseremonien. Likevel spiste de av påskelammet, stikk i strid med det som var skrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Måtte Herren i sin godhet likevel sørge for tilgivelse for hver den som i sitt hjerte søker Herren sine forfedres Gud.» Herren bønnhørte Hiskia og folket ble gjort friske.
21-22De av Israels folk som var til stede i Jerusalem, feiret påske i sju dager med stor glede. Levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag! De sang lovsanger og spilte instrumenter for Herren. Hiskia talte vennlig til alle levittene, de som hadde undervist folket og gitt dem gode kunnskaper om Herren. De spiste i alle de sju dagene høytiden varte og ofret fredsoffer. De åpnet hjertet sitt og la ut for Herren hva de trengte tilgivelse for.
23-24Så ble hele forsamlingen enig om å utvide høytidfesten med enda en uke. De fortsatte feiringen i enda sju glade dager. Hiskia, kongen av Juda, ga forsamlingen 1000 okser og 7 000 sauer, og lederne ga forsamlingen 1000 okser og 10 000 sauer. Et stort antall prester innviet seg for Herren og gjorde seg hellig.
25-27Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene, levittene, hele forsamlingen fra Israel, og med de fremmede som kom fra Israel, men som også bodde i Juda. Så var det stor glede i Jerusalem. Ikke siden Salomos dager hadde det hendt noe slikt som dette i Jerusalem. Prestene og levittene stilte seg deretter fram og velsignet folket, og deres bønner ble hørt. Bønnen steg opp til himmelen, til Hans hellige bolig.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
