Nehemjas bok 5 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Nehemja tar oppgjør

1-5Men så begynte folket og konene deres å klage. De klaget til de jødiske mennene. Noen sa: «Vi er mange, la oss derfor få korn, så vi kan spise og få leve», mens andre sa: «Vi må pantsette åkrene, vingårdene og husene våre, for å få korn i denne hungersnøden.» Andre igjen sa: «For å få penger til kongens skatt, har vi lånt penger på åkrene og vingårdene våre. Enda vi er av det samme folket, må vi tvinge sønnene og døtrene våre til å bli slaver. Ja, noen av døtrene er allerede blitt slaver. Vi har ingen mulighet til å fri dem ut, for åkrene og vingårdene våre tilhører andre.»

6-8Da jeg hørte disse klagene, ble jeg veldig sint. Etter å ha fått tenkt en stund, irettesatte jeg landets ledere og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt ut til deres egne brødre?» Så kalte jeg sammen en stor forsamling og sa til dem: «Etter vår økonomiske evne har vi kjøpt fri de av vårt folk som ble solgt til andre folk. Vil dere nå virkelig fortsette å selge deres eget folk? Eller skal de nå selge seg til oss?» Da ble de helt stille og folk ble stående uten ord.

9-11Så sa jeg: «Det dere gjør, er ikke rett. Skulle dere ikke leve rett med ærefrykt for vår Gud, så fiendene våre ikke får grunn til å se ned på oss? Jeg har også, på samme måte som andre av vårt folk, lånt ut penger og korn. Men nå ber jeg om at vi ettergir hele gjelden. Jeg ber dere nå om at dere i dag gir dem åkrene, vingårdene, olivenplantasjene og husene deres. La dem få alt dette tilbake, og ettergi dem fullt ut alt som dere har lånt til dem.»

12Da svarte de: «Vi skal gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier.» Da tilkalte jeg prestene, og jeg fikk dem til å sverge på at de ville sørge for at dette ble utført.

13Deretter ristet jeg på kjortelen min og sa: «Må Gud på denne måten riste hver mann ut av sitt eget hus og eiendom, dersom han ikke holder dette løftet.» Hele forsamlingen sa: «Amen!» De lovet Herren at de skulle gjøre dette, og de holdt det de hadde lovet.

Nehemja er en god stattholder

14-19Fra den dagen da jeg ble utnevnt til å være stattholder i Judas land, forsynte verken jeg eller mine medarbeidere oss av stattholderens matforsyninger. Slik var det fra kong Artaxerxes 20. til 32. regjeringsår. Men de tidligere stattholderne, de som hadde vært før meg, hadde forlangt mye av folket. De hadde krevd både brød og vin fra dem – i tillegg til nesten et halvt kilo sølv. Men av respekt for Gud, gjorde ikke jeg det. Jeg jobbet ivrig og utholdende videre på byens mur, og vi kjøpte ikke noe åkerstykke. Alle tjenerne mine var samlet der for å arbeide. Ved bordet mitt var det 150 jøder og ledere, foruten dem som kom til oss fra folkeslagene rundt oss. Daglig ble det lagd mat av en okse og seks utsøkte sauer. Også fugler ble spist. En gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin. Til tross for dette krevde jeg ikke noe fra matforsyningene til stattholderen, for folk arbeidet allerede hardt med de oppgavene de hadde fått. «Husk på meg, min Gud! La det gå meg godt, etter alt det jeg har gjort for dette folket!»