1-2Korah, sønn av Jishar, som igjen var sønn av Kehat, Levis sønn, tok med seg noen menn, sammen med Datan og Abiram. De var Eliabs sønner. Han tok også med seg On, Pelets sønn, som igjen var sønn av Ruben. De reiste seg mot Moses sammen med 250 høvdinger i Israels folk – de var velkjente menn som var utnevnt til rådet, og nå ville de reise seg mot Moses.
3-5De samlet seg mot Moses og Aron og klaget til dem: «Dere tar dere altfor mye til rette. Hvorfor skal dere opphøye dere over Herrens forsamling? Det er vel ikke noe spesielt med dere? Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en av oss. Herren er da midt iblant oss? Da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden. Så sa Moses til Korah og hele flokken hans: «I morgen tidlig skal Herren vise hvem som tilhører Ham, og hvem som er hellig. Han vil vise hvem Han velger ut til å komme nær til seg.
6-7Dette skal du, Korah, og hele flokken din gjøre. Finn jerngriller som dere kan legge ved i, og som dere tenner på og legger røkelse oppi. Gjør dette foran Herren i morgen! Da skal Herren vise hvem Han velger ut for å leve hellig for Ham. Det er dere som tar dere altfor mye til rette, dere Levis etterkommere!»
8-11Så sa Moses til Korah: «Hør nå, dere Levis etterkommere: Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels folk til å være i tjenesten for Herren? Han har gitt dere i oppdrag å stå foran folket og føre dere nær til seg i Herrens tabernakel. På menighetens vegne gjør dere tjeneste. Har ikke Han ført deg nær til seg, du og alle dine brødre, Levis etterkommere? Men søker dere prestetjeneste også? Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Men hva har Aron gjort siden dere klager på ham?»
12-14Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: «Vi vil ikke komme. Er det ikke nok at du har ført oss ut av et land der vi hadde alt vi kunne ønske oss, for å la oss dø i ørkenen, men vil du herske over oss også? Du har heller ikke ført oss inn i et nytt, rikt land som flyter over av alt det gode vi kan drømme om. Du har ikke gitt oss åkrer og vingårder. Har du tenkt å lure disse mennene? Nei, vi vil ikke komme.»
15Da ble Moses veldig sint, og han sa til Herren: «Du må ikke se til deres offer. Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og jeg har ikke skadet en eneste av dem.»
16-19Moses sa til Korah: «I morgen skal du og hele flokken din komme fram for Herrens ansikt, du og de, sammen med Aron. Hver av dere skal ta med en beholder som de kan brenne røkelse i, 250 røkelseskar. Dere skal komme – og det skal Aron også.» Hver mann kom med røkelsen, som de tente på, og stilte seg ved døren til åpenbaringsteltet, sammen med Moses og Aron. Korah samlet hele menigheten imot dem ved døren til åpenbaringsteltet. Så viste Herrens seg i sin herlighet for hele menigheten.
20-24Herren sa til Moses og Aron: «Flytt dere bort fra folket, så Jeg kan utslette menigheten på et øyeblikk.» Da falt Moses og Aron ned på sine knær i bønn og sa: «Å Gud, Du som er Gud over alt liv som har ånd og sjel, Du blir vel ikke sint på hele menigheten fordi én mann synder?» Da sa Herren til Moses: «Si til menigheten at de skal komme seg bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bor.»
25-28Så sto Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og lederne i Israel fulgte med ham. Moses sa til menigheten: «Hold dere nå borte fra teltene til disse ugudelige mennene! Ikke rør noe av det som tilhører dem, så ikke dere også skal bli utslettet på grunn av alle syndene de har gjort.» De kom seg bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bodde. Men Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med konene, sønnene og de små barna deres. Moses sa: «Ved dette skal dere kjenne at det er Herren som har sendt meg for å gjøre denne oppgaven for Ham, og at det ikke er noe jeg har tatt meg til selv.
29-30Hvis disse mennene dør en naturlig død, eller om de blir hjemsøkt på samme måten som alle andre mennesker, har ikke Herren sendt meg. Men hvis Herren nå gjør noe som ikke tidligere har skjedd, og jorden åpner seg som et gap og sluker dem med alt som tilhører dem, og de levende får reise ned i dødsriket, skal dere forstå at disse mennene har foraktet Herren.»
31-33Da han var ferdig med å snakke, skjedde det: Jorden delte seg under dem, den åpnet seg som et gap og slukte både dem og familien deres og de menneskene som hørte til hos Korah, sammen med husene deres og alt de eide. Slik fór både de og alle som var med dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem – de gikk fortapt og var borte.
34-35Hele Israels folk – alle som var rundt dem – flyktet da de hørte skrikene deres, for de sa: «Tenk om jorden sluker oss også!» Så kom en flamme fra Herren og utslettet de 250 mennene som kom fram med røkelse.
36-38Da sa Herren til Moses: «Si til Elasar, sønn av presten Aron, at han skal plukke opp beholderne som røkelsene lå i, for disse er hellige. Han skal spre det som er igjen av glørne, et stykke unna. Glopannene til disse synderne som mistet livet, skal gjøres om til hamrede plater til å kle alteret med. Siden de ble brukt for å søke Herren, er de hellige. De skal være til et minne for Israels folk.»
39Så tok presten Elasar ildpannene av bronse, som hadde blitt båret fram av mennene som var brent opp, og de ble hamret ut til å kle alteret.
40Det var en påminnelse for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er etterkommer av Aron, skulle komme fram og brenne røkelse for Herrens ansikt og bli drept slik som Korah og flokken hans, slik Herren hadde talt til ham ved Moses.
Aron ber på folkets vegne41-43Dagen etter klaget hele Israels folk til Moses og Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk.» Da menigheten hadde samlet seg mot Moses og Aron, og de vendte seg mot åpenbaringsteltet, ble åpenbaringsteltet dekket av skyen, og Herrens herlighet viste seg. Moses og Aron steg fram foran åpenbaringsteltet.
44-46Herren sa da til Moses: «Trekk dere bort fra denne menigheten, så Jeg kan utslette dem på et øyeblikk.» Moses og Aron falt ned på sine ansikter. Moses sa til Aron: «Hent flammer fra alteret og legg den i beholderen! Legg røkelse i ilden og skynd deg å gå bort til menigheten med det og be om at syndene deres kan bli dekket over! Herren er rasende, og derfor har det brutt ut pest.»
47-50Aron gjorde akkurat som Moses hadde befalt ham, og han sprang midt inn i forsamlingen, der pesten allerede hadde brutt ut blant folket. Så la han røkelsen i ilden og ba for folkets synder. Aron stilte seg opp mellom de døde og de levende, og på den måten ble pesten stanset. 14 700 døde av pesten, i tillegg til de som døde for Korahs skyld. Så gikk Aron tilbake til Moses der han var ved døren til åpenbaringsteltet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
