Første Kongebok 19 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Elia flykter fra Jesabel

1-2Ahab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort. Han fortalte også hvordan Elia hadde drept alle profetene med sverd. Da sendte Jesabel en budbærer til Elia. Budbæreren skulle si til ham: «Må gudene straffe meg både nå og siden, om jeg ikke i morgen på denne tiden har fått deg drept på samme måte som du drepte Ba’al-profetene.»

3-4Da ble Elia redd. Han dro derfra, ja, han sprang for livet og dro til Be’er-Sjeba, som tilhører Juda. Der lot han tjeneren sin bli igjen, mens han selv dro en dagsreise ut i ødemarken. Da han kom ut dit, satte han seg under en gyvelbusk. Der ba han til Gud om at han måtte få dø. Han sa til Gud: «Det er nok! Ta livet mitt nå, Herre, for jeg er ikke bedre enn forfedrene mine!»

5-6Mens han lå og sov under busken, var det plutselig en engel der som rørte ved ham. Engelen sa: «Stå opp og spis!» Elia reiste seg og så at det lå en stekt kake på varme steiner ved siden av der han hadde ligget med hodet sitt. Det sto også en krukke med vann der. Så spiste og drakk han. Deretter la han seg ned igjen.

7-8Herrens engel kom tilbake for andre gang og rørte ved ham. Engelen sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.» Da sto han opp igjen, og han spiste og drakk enda en gang. Denne maten ga ham krefter slik at han kunne gå i 40 dager og 40 netter, helt til han kom til Horeb – Guds fjell.

9-10Der gikk han inn i en hule og sov hele natten. Da talte Herren til ham: «Hvorfor er du her, Elia?» Elia svarte: «Jeg har vært brennende ivrig for Herren, Hærskarenes Gud. For Israels barn har sviktet den avtalen de hadde gjort med Deg. De rev ned altrene Dine og drept profetene Dine. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de også å drepe meg.»

Gud åpenbarer seg for Elia

11-14Da sa Herren: «Gå opp på fjellet. Still deg opp foran Mitt ansikt, så skal du få kjenne Meg!» Så kom det en kraftig stormvind. Den var så stor og kraftig at den rev fjellene i stykker, men Herren var ikke til stede i den kraftige vinden. Deretter kom det et jordskjelv, men Herren var heller ikke i jordskjelvet. Deretter så Elia flammer, men Herren var heller ikke i flammene. Så kom en svak, hviskende stemme. Straks Elia hørte den, la han kappen foran ansiktet sitt. Så gikk han ut og stilte seg i inngangen til hulen. Plutselig kom stemmen til ham og sa: «Hvorfor er du her, Elia?» Elia svarte som sist: «Jeg har vært brennende ivrig for Herren, Hærskarenes Gud. For Israels barn har sviktet den avtalen de hadde gjort med Deg. De rev ned altrene Dine og drept profetene Dine. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de også å drepe meg.»

15-18Da sa Herren til ham: «Gå tilbake! Gå langs veien til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer fram, skal du salve Hasael til konge over Syria. Du skal også salve Jehu, Nimsjis sønn, til konge over Israel. Du skal salve Elisja, Sjafats sønn, fra Abel-Mehola, til profet. Han skal overta etter deg. De som slipper unna Hasaels sverd, skal bli drept av Jehu. Hver den som slipper unna Jehus sverd, skal bli drept av Elisja. Jeg lar 7000 mennesker bli igjen i Israel alle som ikke har bøyd kne for Ba’al og som ikke har kysset ham.»

19-20Så dro Elia derfra, og han fant Elisja, Sjafats sønn. Elisja holdt akkurat på å pløye med tolv par okser foran seg. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham som et tegn på at han skulle bli med ham. Han forlot oksene, sprang etter Elia og sa: «Jeg ber deg, la meg først få kysse faren og moren min farvel, så vil jeg følge deg.» Elia lot ham gjøre det.

21Elisja gikk og tok de to oksene han hadde hatt foran seg, og slaktet dem. Han kokte kjøttet ved å lage et bål av treverket som hadde ligget over oksenes rygg. Så ga han kjøttet til folket, og de spiste. Deretter gjorde han seg klar og fulgte med Elia, og han ble tjeneren hans.