1-2Da hele folket hadde kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva: «Velg tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme, og befal dem dette: Ta med dere tolv steiner fra midten av Jordan der prestene sto støtt med føttene. Dere skal bære dem med dere over og legge dem på det stedet dere skal bo i natt.»
4-5Så kalte Josva på de tolv mennene, én mann fra hver stamme han hadde pekt ut av Israels folk. Josva sa til dem: «Gå over Jordan med kisten med Guds bud foran dere. Når dere er midt i elven, skal hver av dere plukke opp en stein som dere skal bære på skulderen. Til sammen vil dere få med dere tolv steiner, én for hver av stammene til Israels folk.
6-7Disse steinene skal dere ha til minne om hva som har skjedd. Når barna deres i tiden som kommer, spør hva disse steinene betyr, skal dere svare dem at vannet i Jordan ble kløvd foran dere. Disse steinene skal være en påminnelse om dette til evig tid.»
8-10Israels folk gjorde det Josva befalte dem å gjøre. De tok opp tolv steiner fra midten av Jordan, og disse bar de med seg over til det stedet der de overnattet. Der la de steinene ned. Så satte Josva opp tolv steiner midt i Jordan, på stedet der prestene hadde stått med føttene. De er der til denne dag. Prestene, som bar kisten som inneholdt Guds bud, hadde stått midt ute i Jordan til alt det som Herren hadde befalt, var oppfylt. Folket hadde skyndet seg over.
11-14Da alt folket hadde kommet helt over, gikk prestene videre foran folket. Mennene fra Ruben, mennene fra Gad og halvparten av Manasses stamme dro bevæpnet over foran Israels folk, slik Moses hadde bedt dem om å gjøre. Til sammen var det omkring 40 000 mann som var forberedt til kamp. I tro på at Herren var med dem, gikk de til slettene ved Jeriko. På denne dagen viste Herren at Han var med Josva, og dette skjedde foran øynene på hele Israels folk. Det spredte seg en dyp respekt for Josva, på samme måte som de hadde satt Moses høyt så lenge han levde.
15-24Så sa Herren til Josva: «Befal prestene som bærer kisten med budene, om å komme opp fra Jordan.» Det gjorde Josva. Da prestene hadde kommet opp fra Jordan, og beina deres rørte ved elvebredden, rant vannet i eleven videre, og den var som før. Folket kom opp fra Jordan på den tiende dagen i den første måneden. De slo leir i Gilgal, ved østgrensen til Jeriko. De tolv steinene som de hadde tatt med fra bunnen av Jordan, satte Josva opp i Gilgal. Så sa han til Israels folk: «Når barna deres med tiden kommer og spør hva disse steinene betyr, skal dere svare: Israel gikk tørrskodd over Jordan. For Herren vår Gud lot vannet i Jordan tørke opp foran oss, helt til vi hadde kommet over, akkurat slik Herren Gud gjorde med Rødehavet. Det tørket Han også opp foran oss til vi hadde kommet over. Dette skjedde for at alle folk på jorden skal få høre at Herrens hånd er mektig, og for at dere skal ha dyp respekt for Herren deres Gud så lenge dere lever.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
