1-2Jeremia fikk dette budskapet fra Hærskarenes Herre, Israels Gud, om alle de jødene som bodde i Egypt, og de som bodde i Migdol, i Takpanhes, i Nof og i Patros:
3-6«Dere har sett all den onde ulykken som Jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. I dag er dette øde områder, for det er ingen som bor i dem. Dette skjedde på grunn av det onde de gjorde. De gjorde Meg sint ved at de tilba og dyrket andre guder. De brant røkelse for guder, som verken de eller forfedrene deres kjente. Jeg sendte profetene, Mine tjenere, til dem. Tidlig og sent profeterte de for dem at de ikke skulle gjøre noe så grusomt. De fortalte hvor mye Jeg hater slikt, men de ville verken høre eller slutte med å brenne røkelse for andre guder. De ville fortsette med sine grusomme og onde handlinger. Derfor ble de straffet, og både gatene i Juda og Jerusalem står nå tomme. Mitt sinne har gjort dem til en ødemark, slik det er i dag.»
7-8Derfor, spør Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud, dere: «Hvorfor vil også dere gjøre de samme syndene? Hvorfor er dere så onde mot deres selv? Vil dere virkelig at både menn, kvinner, barn og spedbarn skal bli utryddet, så det ikke blir noen rest igjen av deres folk? Dere gjør Meg sint ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, der dere har dratt for å bosette dere. Fortsetter dere slik, utrydder dere dere selv. Da blir dere til en forbannelse og til hån blant alle folkeslagene på jorden.
9-14Har dere glemt den ondskap som forfedrene deres har gjort? Både kongene og folkets menn og kvinner var respektløse mot Meg. Fryktløse ba de til andre guder og brydde seg ikke om å følge Mine bud og regler som Jeg ga til dem. Derfor sier Jeg, Hærskarenes Herre, Israels Gud, at Jeg vil utrydde resten av Juda – de som går i retning av Egypt for å bosette seg der. De skal omkomme i Egypt – enten ved å bli drept av sverd eller ved hungersnød. Fra den minste til den største skal omkomme. Folk skal snakke om dem som en forbannelse, et skremsel, for Jeg skal straffe dem som bor i Egypt, slik Jeg har straffet folket i Jerusalem. Ingen skal vende tilbake til Juda, som deres sjel lengter etter å komme tilbake til og bo der. For ingen skal vende tilbake igjen, foruten de få som slipper unna.
15-19Alle de mennene som visste at konene deres hadde brent røkelse for andre guder, ja, hele forsamlingen av folket som bodde i Egypt og i Patros, svarte da Jeremia: «Vi vil ikke høre på deg. Vi vil ikke høre på det du sier til oss i Herrens navn, men gjøre som vi har lyst til. Dermed vil vi brenne røkelse og tilbe himmeldronningen, slik også forfedrene, kongene og lederne våre har gjort i Juda og på gatene i Jerusalem. Vi husker at vi den gang hadde rikelig med brød. Da hadde vi det godt. Men siden vi sluttet å brenne røkelse og tilbe himmeldronningen, har vi manglet alt. Mange er blitt drept og andre har sultet i hjel.» Kvinnene sa videre: «Vi brente røkelse for himmeldronningen og tilba henne. Mennene våre visste om dette. De visste at vi lagde kaker for henne og lagde bilder av henne.»
20-23Da talte Jeremia til hele folket, mennene, kvinnene og hele folket som hadde gitt ham dette svaret: «Tror dere ikke at Herren husker hvordan folket har drevet avgudsdyrkelse? Det har ganske riktig nådd hjertet Hans! Derfor kunne ikke Herren lenger holde ut de onde gjerningene deres og alt det fæle som dere har gjort. Nettopp derfor er landet deres blitt til en ødemark. Det er blitt til skrekk og advarsel for andre at det ikke lenger er noen som bor der. Dette har skjedd fordi dere har syndet slik mot Herren og ikke vært lydige mot Hans stemme og levd etter lovene og forskriftene Hans, så derfor har ulykke rammet dere.»
24-27Jeremia sa videre: «Hør nå Herrens Ord, hele folket av Juda, dere som er i Egypt! Hærskarenes Herre, Israels Gud sier: ‘Dere har gitt løfter om å tilbe himmeldronningen, og dere skal ganske riktig holde løftene deres!’ Hør derfor: ‘Jeg har sverget ved Mitt store navn’, sier Herren, ‘Mitt navn skal ikke nevnes mer i noen jødisk manns munn i hele Egypt. Ingen skal lenger si: «Så sant Herren Gud lever!» Dere skal vite at Jeg derfor skal passe på at det ikke går dere godt. Hver mann fra Juda som er i Egypt, skal omkomme ved sverd eller ved hungersnød. Slik skal det gå helt til det er ende på dem, alle sammen.
28-30Det skal bare være noen få som skal slippe unna sverdet og som skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Dette folket skal se og erkjenne hvilke ord som skal bestå, Mine eller deres. Dere skal få se at Mine Ord går i oppfyllelse. På følgende måte skal dere se at Jeg straffer dere:
Jeg overgir Hofra, Egypts konge, han som er farao, til fienden hans. Slik Jeg også overga Sidkia, kongen av Juda, til Babels kong Nebukadnesar, slik skal farao overgis til sine fiender som står ham etter livet.’»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
