1-3Hvorfor er Du langt borte, Herre?
Hvorfor skjuler Du Deg når vi er i nød?
Ondskapsfulle mennesker forfølger de svake. La dem selv bli fanget i de planene de har tenkt ut.
For de skryter av alt det onde som de har lyst til å gjøre.
De skryter av grådighet og viser forakt for Herren.
4-5Med en stolt mine vil de leve uten å søke Gud. De lykkes også med det de gjør.
De tenker ikke på at de må stå ansvarlig for Deg.
Dine dommer er høyt der oppe, ute av syne for dem. De bare fnyser mot alle sine fiender.
6-10Til seg selv sier de: «Ingen skal få stoppe oss eller angripe vår slekt.»
Deres munn er full av forbannelse. De sviker og undertrykker.
Deres tunge fører til ødeleggelse og ulykke.
Som en løve i krattet ligger de i hemmelig bakhold. På lur ligger de for å fange de forsvarsløse i sine garn.
De huker og krøker seg sammen, for å få de hjelpeløse til å falle.
11-13De sier i sitt hjerte: «Gud har glemt det. Han viser seg ikke og kommer aldri til å se det.»
Reis Deg, Herre! Gud, løft Din hånd! Ikke glem dem som blir fornedret. Hvorfor tror noen at Du, Gud, ikke vil kreve dem til regnskap?
14-15Men Du har sett det, Gud, for Du følger med både på plage og sorg, og tar hånd om det.
Den hjelpeløse overgir seg til Deg. Du er den farløses hjelper.
Brekk armene på de skyldige og ondskapsfulle! Gå etter dem til deres ondskap er over.
16-18Herren er konge i all evighet. Folkeslagene blir utryddet fra Hans land.
Herre, Du har hørt de ydmykes ønske. Du fyller deres hjerte med ny kraft.
Du lytter slik at farløse og undertrykte får sin rett, slik at menneskene, som bare er av støv, ikke skal spre mer vold.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
