1-6Salomo samlet lederne og alle overhodene for Israels folk og stammer i Jerusalem. De skulle bære kisten med Guds bud, arken, fra Davids by og inn i tempelet. Derfor samlet de seg alle hos kong Salomo under høytiden i den sjuende måneden det året. Disse lederne og prestene løftet opp arken og bar den inn i Det Aller Helligste. De tok også med seg alt det hellige utstyret som var blitt brukt i teltet til tilbedelsen av Herren, Israels Gud. Da prestene og levittene hadde fått alt dette opp til tempelet, ofret kong Salomo og hele Israels forsamling som var samlet hos ham store mengder sauer og okser. Deretter førte prestene Herrens ark med Guds bud inn der den skulle stå i Det Aller Helligste. Den ble plassert under vingene til de store engleskulpturene som sto der med sine utbredte vinger.
7-8Disse englene, eller kjerubene, bredte vingene sine ut slik at de kastet skygge både over arken med budene i og over bærestengene som hørte til. Bærestengene var lange og kunne sees selv når man sto foran i Det Aller Helligste. Slik ble dette stående i årene som fulgte.
9-11I arken, eller kisten med Guds bud, lå det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt nedi ved Horeb. Det gjorde Moses etter at Herren hadde inngått en avtale med Israels folk da de dro ut av Egypt. Da prestene hadde ofret og kom ut av Det Aller Helligste, fylte Herrens huset med sin herlighet. Det skjedde i form av en sky som Han lot sige inn i huset. Prestene kunne ikke fortsette å gjøre tjeneste på grunn av skyen av Herrens herlighet som fylte Herrens hus.
12-13Så talte Salomo: «Herren har sagt at Han vil bo i den mørke skyen.» Til Herren sa han: «Nå har jeg sannelig bygd et hus til ære for Deg – et sted der Du kan bo til evig tid.»
Salomos tale da arbeidet var fullført14-17Deretter snudde kongen seg mot folket og velsignet dem mens hele Israels forsamling sto foran ham. Han sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som har oppfylt det Han hadde sagt til min far David. Herren hadde sagt: ‘Den dagen Jeg førte Mitt folk ut av Egypt, ba Jeg ikke noen av Israels stammer om å bygge Meg et hus – til ære for Mitt navn. Men Jeg utvalgte David til å stå over Mitt folk Israel.’ Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herren. Dette skulle være til ære for Israels Guds navn.
18-19Men Herren sa til min far David: ‘Det er godt at det ligger deg på hjertet å bygge et hus for Mitt navn, men det skal likevel ikke bygges av deg, men av din egen sønn. Han skal bygge huset for Mitt navn.’
20-21Herren har latt sine ord gå i oppfyllelse, for nå sitter jeg her på min far Davids trone, slik Herren har sagt, og nå har jeg bygd huset for Herren Israels Guds navn. Der har jeg lagd et sted for arken. I den ligger de bud som Herren ga sitt folk da Han inngikk en avtale med dem. Han ga løfter til dem da de ble ført ut av fangenskapet i Egypt.»
Salomos bønn ved innvielsen22-23Da tempelet skulle innvies, sto Salomo foran Herrens alter foran hele Israels forsamling. Han rakte hendene sine opp mot himmelen og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du, verken oppe i Himmelen eller her nede på jorden. Du holder Din avtale med oss og fortsetter å vise barmhjertighet mot oss, Dine tjenere, som av hele vårt hjerte vil leve for Deg.
24-27Du har holdt det Du lovte min far David, Din tjener. Du har talt med Din munn og fulgt opp med å handle, slik vi kan se her i dag. Derfor, Herre, Israels Gud, måtte Du holde det løftet Du ga min far: ‘Det skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner passer på at de lever for Meg.’ Nå ber jeg, Israels Gud, om at de ord Du har talt til min far, David, skal bli stadfestet som sanne. Men kan Du Gud bo på jorden? Ikke en gang Himmelen kan romme Deg. Hvor mye mindre er det ikke plass til Deg i dette huset som jeg har bygd?
28-30Men vend Deg mot meg og hør min bønn om nåde, Herre min Gud! Lytt til mine bønnerop som jeg ber for Ditt ansikt i dag. La Dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag. Om Gudshuset har Du selv sagt: ‘Mitt navn skal være der.’ Jeg ber Deg om å høre min bønn og vende Deg til dette stedet. Måtte Du også høre bønnene fra Israel, Ditt folk. Hør vår bønn om nåde, og vend Deg mot dette stedet. Hør oss her, Du som bor i Himmelen! Måtte Du høre og tilgi!
31-32Når noen beskyldes for å ha gjort noe galt mot noen, men det kan ikke bevises, da må den som får anklagen mot seg, sverge på at han er uskyldig. Det skal skje ved Ditt alter i dette huset. Da må Du høre i Himmelen og dømme oss mennesker – vi som er Dine tjenere! De som ikke bryr seg om å leve etter Din vilje, kan rammes av sine egne, onde handlinger. Men de som vil leve rett for deg, skal velsignes!
33-34Når Ditt folk taper for fienden, fordi de har syndet mot Deg, og så angrer sin synd og bønnfaller Deg om nåde i dette huset, da la deres bønner bli hørt i Himmelen! Tilgi folkets synder, og led Ditt folk tilbake til det landet Du ga deres forfedre.
35-36Når himmelen er lukket og det ikke regner fordi folket har syndet mot Deg, da må Du i Himmelen høre deres bønner om tilgivelse! Du ydmyker dem fordi de skal lære å leve rett. Send regn over dette landet, som Du har latt Ditt folk få av Deg.
37-40Hør våre bønner når landet rammes av sultkatastrofe, pest, gresshopper, gnagere, sykdom eller udyr som ødelegger kornet vårt. Hør våre bønner når fienden angriper og beleirer oss. Hør våre bønner når en eller flere av Israels folk lar bønne-rop eller bønn om nåde stige opp til Deg. Når hver enkelt kjenner nøden i sitt eget hjerte og rekker sine hender ut mot Ditt hus Gud, da må Du høre det der Du bor i Himmelen. Tilgi menneskene! Gjør det Du mener er rett! La enhver få det han fortjener! Det finnes ingen andre enn Deg som vet hva som bor i hjertet til hvert eneste menneske. Derfor vil vi leve i respekt for Deg så lenge vi lever i dette landet som Du har gitt våre forfedre.
41-43Hør også når fremmede mennesker ber til Deg – de som ikke er israelitter, men som kommer langveis fra for å få høre om Ditt store navn, om Din styrke og om Din hjelpende hånd. Når de snur seg i bønn mot dette Gudshuset, så hør deres bønner der Du bor i Himmelen. Bønnhør dem, så alle folk på jorden kan få høre om Deg og få respekt for Deg på samme måte som Ditt folk kjenner Deg og viser Deg respekt. La alle forstå at dette huset som jeg har bygd, er bygd til ære for Deg og Ditt navn.
44-45Når Ditt folk går til kamp mot fienden, fordi Du har sendt dem ut, da må Du høre deres bønnerop og deres bønn om nåde i Himmelen! De ber i retning av Ditt hus når de ber til Deg. Hjelp dem til sin rett!
46-49Menneskene synder mot Deg. For det er ikke noe menneske som ikke synder. Når Du blir sint på dem og overgir dem til fiendene deres, kan de bli tatt til fange og bortført til fremmede land, både fjernt og nært. Når de i det landet der de er bortført, angrer seg og ber Deg om nåde og sier: ‘Vi har syndet og gjort det Du ikke synes om, Herre. Vi har vært onde.’ Dersom de da angrer av hele sitt hjerte og ønsker å leve for Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel, da må Du i Himmelen høre deres bønnerop og deres bønn om nåde! De ber i retning av Ditt hus, når de ber til Deg. Hjelp dem til sin rett!
50-53Tilgi Ditt folk alle de synder de har begått mot Deg, for de er Ditt folk. Du førte dem ut av de voldsomme plagene de led under i Egypt. Måtte Dine ører være åpne for min bønn om nåde til Ditt folk Israel, så Du lytter til dem hver gang de ber til Deg. Av alle folk på jorden, valgte Du dem, så de skulle være Dine. De skal arve Deg. Slik talte Du, Herren Gud, ved Din tjener Moses da Du førte våre forfedre ut av Egypt.»
Salomo velsigner forsamlingen54-55Da Salomo var ferdig med å be alle disse bønnene om nåde, reiste han seg opp fra sin knelende bønnestilling. Han hadde bedt på kne med hendene løftet mot himmelen. Da han hadde reist seg foran Herrens alter, stilte han seg fram foran folket og velsignet hele Israels forsamling. Med høy stemme sa han:
56-58«Lovet være Herren, som har latt sitt folk Israel få hvile. Alt det som Han har sagt, har skjedd. Alle løftene er blitt oppfylt! Ikke ett av de ordene som Herren ga til Moses, han Han unnlatt å oppfylle. Måtte Herren vår Gud være med oss, slik Han var med våre forfedre. Måtte Han aldri forlate oss eller forkaste oss! Måtte Han hjelpe oss så vi helhjertet vil leve etter Hans vilje og holde Hans bud, Hans lover og lytte til Hans dommer, slik Han befalte våre forfedre.
59-61Måtte disse ordene mine og bønnen om nåde som jeg har bedt til Herren, være nær vår Gud både dag og natt. Måtte Han hjelpe meg, Hans tjener, å avsi rette dommer for Israels folk, slik det er nødvendig hver dag. Måtte alle folk på jorden kjenne at Herren er Gud, Han og ingen annen. Lev derfor helt og fullt slik Herren vår Gud ønsker, slik dere gjør i dag.»
Salomo innvier tempelet62-63Kong Salomo og hele Israels folk ofret deretter slaktoffer foran Herrens ansikt. Deres fredsoffer besto av 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik innviet kongen og alle Israels folk tempelet til å være Herrens hus.
64-65Den midtre delen av forgården foran Herrens hus ble erklært hellig. Der brant Salomo offeret som var gitt i form av markens grøde og av fettet fra fredsofrene. Bronsealteret som var innerst i Det Aller Helligste var denne dagen for lite til at det kunne ta imot alt som skulle ofres. Kong Salomo holdt fest, og hele Israel var sammen med ham. Den store forsamlingen av mennesker var samlet helt fra Lebo-Hamat til Egypterbekken. De var samlet der i sju dager, og så i sju dager til. I 14 dager var de samlet for å ære Herren vår Gud.
66Da den andre uken var over, sendte kong Salomo folket av sted. De velsignet kongen og gikk hjem til teltene sine. De var lykkelige og glade i hjertene over alt det gode som Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
