1-4Så tok folket i landet Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge i Jerusalem. Joakas var 23 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre måneder. Men kongen i Egypt avsatte ham. Han påla landet å betale en skatt til Egypt på 3420 kilo sølv og 34,2 kilo gull. Så gjorde kongen i Egypt broren hans Eljakim til konge over Juda og Jerusalem. Eljakim forandret navnet sitt til Jojakim, mens broren Joakas ble bortført til Egypt.
Jojakims regjeringstid og fangenskap5-8Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år. Han gjorde onde handlinger og levde ikke rett for i Herren. Nebukadnesar, Babels konge, angrep ham. Han tok ham til fange og bandt ham med lenker av bronse for å føre ham bort til Babel. Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene fra Herrens hus til Babel. Disse satte han i tempelet sitt i Babel. Alt det avskyelige Jojakim gjorde og alle anklagene som var i mot ham, er skrevet ned i boken om kongene i Israel og Juda. Så ble sønnen hans Jojakin konge etter ham.
Jojakins regjeringstid og fangenskap9-10Jojakin var 18 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde også onde handlinger og fulgte ikke Herrens vilje. Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud på ham, og han ble ført til Babel, sammen med de kostbare gjenstandene fra Herrens hus. Deretter gjorde Nebukadnesar Sidkia, Jojakins bror, til konge over Juda og Jerusalem.
Sidkia er konge i Juda11-14Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år. Han gjorde også onde handlinger og fulgte ikke Herrens vilje. Han ydmyket seg heller ikke for profeten Jeremia, han som talte ord fra Herrens munn. Sidkia gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud. Men han var sta og forherdet hjertet sitt, og han ikke vendte om til Herren, Israels Gud. Også alle lederne for prestene og folket levde stadig lenger og lenger borte fra Herrens vilje, og de begynte også å tilbe andre guder. De gjorde Herrens hus urent – det huset Herren hadde valgt seg ut i Jerusalem.
Jerusalems fall15-16Herren, deres forfedres Gud, sendte sitt Ord til dem ved sine budbærere. Han sendte dem både sent og tidlig, fordi Han hadde medynk med sitt folk og med sitt hus. Men de hånte Guds budbærere, foraktet Hans Ord og fnyste av profetene Hans. Da ingenting hjalp for å få folket på rett vei, måtte Herren til slutt vise sitt sinne mot sitt folk.
17-21Derfor lot Han kaldeernes konge angripe dem. De unge mennene drepte han med sverdet i det hellige huset, og han hadde ingen medynk verken med jenter eller gutter, gamle eller svake. Herren lot kaldeernes konge ta dem alle. Alle gjenstandene fra Guds hus, både små og store, og skattene fra Herrens hus og skattene til kongen og lederne hans, tok han med til Babel. Så brente de Guds hus og rev ned murene rundt Jerusalem. De brente ned alle borgene som var der og ødela alle de kostbare gjenstandene i dem. De som ikke ble drept med sverd, tok han med seg som fanger til Babel. Der ble de ble slaver for ham og sønnene hans helt til perserriket overtok kongemakten. Dette skjedde for at Herrens Ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt. Slik gikk det i 70 år.
Kunngjøringen fra Kyros22-23I det første året til perserkongen Kyros ga Herren perserkongen en idé. Dette skjedde for at det Herren hadde forutsagt gjennom Jeremia skulle gå i oppfyllelse. Derfor sendte kong Kyros ut en kunngjøring over hele riket sitt og sa: «Så sier Kyros, Persias konge: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens kongeriker. Han har befalt meg å bygge et hus for Ham i Jerusalem, i Juda. Hvem blant dere hører til Hans folk? Må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra til Jerusalem!»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
