Esekiel 12 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Innbyggere skal ledes ut i fangenskap

1-6Herrens Ord kom til meg igjen: «Esekiel, du bor midt i blant en opprørsk slekt. De har øyne å se med og ører å høre med. Likevel verken ser eller hører de, for de er opprørske. Derfor skal du, Esekiel, gjøre klart det du trenger for å dra bort for å bo og tjene andre folkeslag. Du skal demonstrere dette foran øynene på folket ditt. Om dagen skal du bære ut sakene dine som om du skal dra i fangenskap, og om kvelden skal du dra ut foran øynene på dem, slik som de som drar i fangenskap. Grav deg gjennom muren foran øynene på dem og ta med deg sakene dine ut gjennom den. Rett foran øynene på dem skal du ta sakene på skulderen og bære dem ut i det stummende mørket, og du skal dekke ansiktet og bevege deg i blinde, så du ikke kan se hvor du går. På denne måten skal du demonstrere for Israels folk hva som vil kunne skje med dem. Kanskje vil de da forstå at de er et folk som lever i opprør mot Meg.»

7Så gjorde jeg som Herren hadde befalt. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle dra i fangenskap. Om kvelden gravde jeg gjennom muren med hånden og bar sakene på skulderen ut i det stummende mørket rett foran øynene på folket.

8-11Om morgenen kom Herrens Ord til meg igjen: «Esekiel, har ikke Israels folk, dette opprørske folket, spurt deg om hva du holder på med? Da skal du svare dem: ‘Herren Gud sier at når jeg har pakket sammen og båret ut sakene mine som en flyktning, så er det et bilde på dere. Det angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels folk, som er i byen. Jeg er et tegn for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det bli gjort med dem. De skal dra bort i fangenskap.’

12-14Fyrsten iblant dere skal, i stummende mørke, grave en åpning i muren og bære sakene sine ut på skuldrene. Han skal gå som om han går i blinde. Jeg skal spenne ut garnet Mitt over ham, og han skal fanges av Meg. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land, men han skal ikke få se det, for han skal dø der. Soldatene hans og andre som skulle ha hjulpet ham, skal Jeg spre for alle vinder. Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem.

15-16Når Jeg sprer disse menneskene blant folkeslagene utover i landene, skal de forstå at Jeg er Herren. Men Jeg skal spare noen få av mennene deres – de skal ikke drepes av fiendens sverd, av pest eller sult. Blant folkeslagene der de kommer, skal de fortelle om alt det dere har gjort galt – om de mange grusomme handlingene deres. Da skal de kjenne og forstå at Jeg er Herren.»

Dommen kan ikke utsettes

17-20Herrens Ord kom til meg, og det lød slik: «Esekiel, skjelvende skal du spise brødet ditt, og engstelig skal du drikke vannet. Si til folket i landet at Jeg, Herren Gud, sier dette om dem som bor i Jerusalem og om Israels land: De skal spise brødet sitt med engstelse. Redde skal de drikke vannet. På grunn av all volden skal byen og landet gi magre avlinger. Da skal de byene som er bebodd, legges øde. Landet skal bli en ørken. Dere skal kjenne og forstå at Jeg er Herren.»

21-23Herrens Ord kom igjen til meg: «Esekiel, hva er dette for et ordtak som blir brukt om Israels land, når det blir sagt: ‘Dagene blir bare flere uten at noe skjer. Hvert syn de sier er fra Herren, skal slå feil’? Derfor skal du si til dem at Herren Gud skal la dette ordtaket bli borte. De skal ikke mer bruke det som et ordtak i Israel. Men si til dem at dagene er nær da hvert syn skal få sin oppfyllelse.

24-25For det skal ikke mer være noe falskt syn eller noen smigrende spådom blant Israels folk. For Jeg, Herren, skal tale. Det Jeg taler, skal gå i oppfyllelse. Det skal ikke utsettes lenger. For blant dette opprørske folket, skal Mitt Ord som profeteres, også oppfylles», sier Herren Gud.

26-28Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, hør hva Israels folk sier: ‘Han ser syner, men det er lenge til de skal oppfylles. Han profeterer om en fjern framtid.’ Derfor skal du si til dem: ‘Jeg, Herren Gud sier at ingen ting av det Jeg har sagt, utsettes lenger, men det Jeg sier, skal oppfylles!’»