1-5Dette skjedde i de dager da dommerne var satt til å dømme i saker der det oppsto uenighet blant Israels folk, at det oppsto en sultkatastrofe. En mann som het Elimelek, dro fra Betlehem i Juda med sin kone og sine to sønner for å bosette seg i et land som het Moab. Kona hans het No’omi, og sønnene het Maklon og Kiljon. De var fra Efrata, Betlehem i Juda. Mens de bodde i Moab, døde mannen, og No’omi satt alene igjen med de to sønnene sine. Sønnene ble store, og de giftet seg med jenter fra Moab. No’omis svigerdøtre het Orpa og Rut. Men etter ti år døde også begge No’omis sønner. Hun hadde mistet både mannen sin og de to sønnene sine.
No’omi reiser tilbake6-7Da fikk No’omi høre, der hun bodde i Moab, at Herren ga brød til sitt folk. Hun og hennes svigerdøtre pakket eiendelene sine for å dra tilbake til Betlehem.
8-9Da de var begynt på reisen, sa No’omi til de to svigerdøtrene: «Gå heller tilbake til familiene deres! Bli igjen her i Moab. Måtte Herren være god mot dere, slik dere har vist godhet mot deres menn, min mann og mot meg. Måtte Herren la dere finne en ny mann og komme til ro i et nytt hjem.» Så kysset hun dem til avskjed, og de gråt høyt sammen.
10-13De svarte henne: «Vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.» Men No’omi protesterte: «Dra hjem, mine døtre. Hvorfor vil dere dra med meg? Jeg har da ikke flere sønner å gi dere til ektemenn? Jeg er selv for gammel til å få meg en ny mann. Jeg måtte ha giftet meg allerede i kveld og fått sønner med en gang, om jeg skulle hatt noe å tilby dere. Skulle dere da ventet på dem til de ble voksne? Ville dere hindre dere selv i å få dere ektemenn? Nei, mine døtre. Situasjonen blir bare enda tristere når den også går ut over dere. Herren har latt dette skje med meg, og det trenger ikke gå mer utover dere!»
14-15Da gråt de høyt sammen. Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut ville bli hos henne. Da sa No’omi: «Se, svigerinnen din har dratt tilbake til folket sitt og til gudene sine. Gjør som henne, dra tilbake du også!»
16-17Men Rut sa: «Be meg ikke om å forlate deg eller dra tilbake. For dit du går, vil jeg gå. Der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Måtte Herren straffe meg både nå og siden dersom jeg forlot deg. Bare døden skal kunne skille deg og meg.»
18-20Da No’omi så at hun var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke om det. De gikk videre sammen til Betlehem. Der ble det stor begeistring, og kvinnene sa: «Er det ikke No’omi som kommer?» Men hun svarte: «Ikke kall meg No’omi, for det betyr ‘behagelig’. Kall meg heller for Mara, for det betyr ‘bitter’. Jeg er veldig bitter på hvordan Den Allmektige har latt det gå med meg.
21-22Da jeg dro herfra, hadde jeg overflod, men Herren lot meg komme tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi, når Herren Den Allmektige lot det onde ramme meg?» Slik vendte No’omi tilbake med sin svigerdatter Rut. Hun var moabitt, for hun kom fra landet Moab. Da de kom tilbake til Betlehem, var innhøstningen av byggkornet så vidt begynt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
