1-3Da vi nå hadde skilt lag, satte båten seil og holdt stø kurs til vi kom til Kos. Dagen etter kom vi til Rhodos, og derfra gikkreisen til Patara. Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia. Vi gikk om bord og seilte til Tyros, for der skulle skipet losse lasten sin. På reisen seilte vi forbi Kypros på babord side og videre til Syria før skipet gikk i havn ved Tyros.
4-5I Tyros møtte vi noen kristne, og vi ble der i sju dager. De sa at Den Hellige Ånd advarte Paulus mot å dra opp til Jerusalem. Men etter en uke ville vi dra videre. Alle de troende, både kvinner og barn, fulgte oss ut av byen. Da vi kom ned til stranden, la vi oss på kne og ba sammen.
6-8Da vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de andre vendte hjem til sitt.
Reisen gikk fra Tyros til Ptolemais. Også her hilste vi på våre kristne venner, og vi ble hos dem én dag. Neste dag reiste vi videre og kom til Cæsarea, og her fikk vi bo hos evangelisten Filip. Han var en av de sju som var blitt valgt til menighetstjenere i Jerusalem.
9-11Filip hadde fire ugifte døtre som hadde nådegaven til å komme med profetier. Under besøket som varte i flere dager, kom det en profet ned fra Judea for å treffe oss. Han het Agabus. Da han var sammen med oss, tok han beltet til Paulus, bandt det rundt hendene og føttene sine og sa: «Den Hellige Ånd sier dette: ‘På denne måten skal jødene i Jerusalem binde eieren av dette beltet og overgi ham til romerne.’»
12-14Da vi som var til stede, hørte dette, tryglet vi Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem. Da svarte Paulus: «Hvorfor må dere gråte og gjøre det vanskelig for meg? For jeg er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu skyld.» Siden han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: «Måtte det som er Herrens vilje, skje med deg!»
Paulus strekker seg for jødene15-17Etter disse dagene gjorde vi oss klare til avreise og dro så opp til Jerusalem. Noen av de kristne fra Cæsarea slo følge med oss. De hadde også med seg en eldre mann, Mnason fra Kypros. Det var ham vi skulle bo hos. Da vi var kommet til Jerusalem, ble vi tatt imot med glede.
18-21Dagen etter gikk Paulus sammen med oss hjem til Jakob. Alle menighetslederne var også til stede. Da han hadde hilst på dem, fortalte Paulus nøye om alt det Gud hadde gjort blant dem som ikke var jøder, ved hans tjeneste.
Da de fikk høre det, lovpriste de Herren. Men så sa de til Paulus: «Titusener av jøder har kommet til tro og er blitt kristne, men de er fortsatt ivrige etter at Moseloven skal holdes. Men du, kjære Paulus, har undervist at alle jødene som lever der ute blant fremmede folkeslag, skal forlate Moseloven og ikke lenger omskjære sine barn eller leve etter de gamle, tradisjonelle jødiske skikkene. Jødene her har fått høre dette om deg.
22-24Hva skal vi gjøre nå? Det er allment kjent at du er her nå, og forsamlingen kommer helt sikkert til å samles. Derfor er det viktig at du gjør det vi sier. Vi har fire menn her som er inne i en innvielsestid. Gå med dem til tempelet og gjennomgå det jødiske renselsesritualet sammen med dem. Betal deretter kostnadene for dem så de kan klippe håret, slik det er påbudt i loven. Da vil alle forstå at ryktene om deg ikke stemmer, og at du også er opptatt av å leve rett etter Moseloven.
25Men når det gjelder ikke-jøder som er blitt kristne, så har vi skrevet og bestemt at de ikke er forpliktet til å følge noe av dette.
Paulus blir tatt til fange i tempelet26-27Paulus tok med seg de fire mennene. Neste dag, etter å ha latt seg rense sammen med dem, gikk han inn i tempelet for å melde fra om tidspunktet da renselsesdagene ville være avsluttet. På den tiden skulle et offer bæres fram for hver av dem. Da de sju dagene nesten var over, så noen asiatiske jøder Paulus i tempelet. De hisset opp hele folket og grep tak i Paulus.
28-30De ropte: «Israelittiske menn, kom og hjelp! Dette er mannen som overalt har undervist mot vårt folk, mot Moseloven og mot dette sted. Dessuten har han tatt med seg grekere inn i tempelet, og på den måten har han gjort dette hellige stedet urent!» De hadde nemlig tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med Paulus, og nå antok de at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet. Alle i byen ble opprørt og opphisset. Folket kom løpende, tok tak i Paulus og dro ham ut av tempelet. Straks ble tempeldørene stengt.
31-32Da de prøvde å drepe Paulus, fikk kommandanten for hæravdelingen beskjed om at hele Jerusalem var i opprør. Kommandanten tok straks med seg soldater og styrtet ned til dem. Da angriperne fikk se kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33-34Kommandanten gikk rett bort til Paulus, grep fatt i han og befalte at han skulle bli lenket med to kjettinger. Kommandanten spurte hvem denne mannen var og hva han hadde gjort, og folkemengden ropte samtidig i munnen på hverandre, så kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant. Derfor ga han ordre om at Paulus skulle føres til den romerske festningen.
35-36Hele folkemengden fulgte etter dem, og de ropte: «Bort med ham!» Da de nådde trappene inn til festningen, måtte Paulus bæres av soldatene for å beskytte ham mot folkemengden.
Paulus vil tale til folket37-38Da Paulus skulle føres inn i festningen, spurte han kommandanten: «Kan jeg få si deg noe?» Kommandanten svarte: «Kan du snakke gresk? Er ikke du den mannen fra Egypt som for en tid siden fikk i stand et opprør her? Han som førte de 4000 morderne ut i ørkenen?»
39-40Paulus sa: «Nei, jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, jeg kommer fra en stor og flott by. Nå ber jeg deg innstendig om å få lov til å tale til folket.» Paulus fikk tillatelse til det, og han stilte seg opp øverst i trappen og gjorde tegn til folket at de skulle være stille. Da alle hadde roet seg, talte han til dem på hebraisk og sa:
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
