1-4Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem, og da de var kommet til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og sa: «Gå inn i landsbyen her. Der skal dere finne et esel som står bundet sammen med folen sin. Løs tauet på dem og ta dem med hit til Meg!
Hvis noen spør hva dere holder på med, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem’, og de vil la dere ta dem.»
Dette skulle skje for at det som profetene hadde sagt, skulle gå i oppfyllelse:
5«Si til Israels folk: Dere skal se Kongen deres komme til dere. Han er rettferdig og kommer med frelse – ydmyk og ridende på en eselfole.»
6-7Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde bedt dem om.
De kom tilbake med eselet og eselfolen. Så la de klærne sine på eselet, og Jesus satte seg opp på det.
8-9Mange mennesker la klærne sine på bakken foran Ham, og andre skar grener av trærne og spredte dem utover veien. Folk gikk både bak Ham og foran Ham, og de ropte ut:
«Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!»
10-11Da Han kom inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse. Folk spurte: «Hvem er dette?»
Den store mengden mennesker svarte: «Dette er profeten Jesus, som kommer fra Nasaret i Galilea.»
Jesus renser tempelet12-13Så gikk Jesus inn på tempelplassen. Da Han så at de solgte offerdyr og vekslet penger der inne, ble Han rasende, fordi de utnyttet folk som kom for å søke Gud. Han veltet bordene og stolene til dem som drev handel der, og jaget dem ut. Så sa Han til dem: «Gud har sagt: Mitt hus skal være et bønnens hus, men dere har gjort det til et sted for tyver.» Så kastet Han dem ut av Guds hus.
14-15Da kom blinde og lamme mennesker til Ham der i tempelet, og Han helbredet dem. Men da øversteprestene og de skriftlærde så alle miraklene Jesus gjorde, ble de irriterte. De likte heller ikke at barna ble så begeistret for Jesus og ropte: «Ære til Han som kommer i Guds navn!»
16-17Øversteprestene og de skriftlærde sa til Jesus: «Hører Du ikke hva barna sier?» Jesus svarte:
«Jo, men har dere ikke lest det som står i Skriftene: Fra spedbarns munn kommer det lovprisning til Deg!» Etter dette dro Han ut av byen videre til Betania, og overnattet der.
Fikentreet visner18-19Neste morgen, da Han var på vei til byen, ble Han sulten.
Han så et fikentre ved veien og gikk bort for å plukke fiken. Men treet hadde ingen fiken, det var bare fullt av blader. Da sa Han til treet: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og øyeblikkelig visnet fikentreet.
Tro som flytter fjell20-22Disiplene undret seg: «Hvordan kunne fikentreet visne med en gang?» Jesus sa til dem: «Det handler om å ha tro på Meg. Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere gjøre det samme som Meg, og enda større ting enn dette skal dere gjøre. Da kan dere si til et fjell: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’ – og det skal skje! Om du bare har tro i hjertet, kan du be om hva som helst, og du skal få det!»
Jesu myndighet trekkes i tvil23Så gikk Jesus inn i tempelet og begynte å undervise. Da ble Han avbrutt av øversteprestene og dem som hadde lederansvar i tempelet, og de spurte Jesus: «Hvor har Du fått denne autoriteten til å gjøre det Du gjør? Hvem har gitt Deg denne myndigheten?»
24Men Jesus svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. Og hvis dere svarer Meg på det, så skal Jeg fortelle dere med hvilken myndighet Jeg gjør disse gjerningene.
25-27 Var Johannes’ autoritet til å døpe gitt ham fra Gud, eller var den bare menneskelig?» De diskuterte hva de skulle svare, og sa: «Hvis vi sier at den var fra Gud, vil Han spørre oss om hvorfor vi ikke trodde på ham. Svarer vi at dåpen bare var en menneskelig handling, kan vi få hele folket imot oss, fordi de mener Johannes var en profet.»
Så de svarte: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus: «Da vil heller ikke Jeg fortelle dere med hvilken autoritet Jeg gjør disse gjerningene.
Historien om de to sønnene28-30 Men hva mener dere om dette? Tenk dere at en mann har to sønner. En dag sier han til den ene: ‘Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag!’
Men sønnen svarer: ‘Nei, jeg vil ikke!’ Litt senere angrer han og går og arbeider i vingården likevel.
Faren gikk også til den andre sønnen og ba han om å gå og arbeide i vingården hans. Den andre sønnen svarte villig: ‘Ja far, det skal jeg gjøre’, men han gikk ikke.
31-32Så kommer spørsmålet: ‘Hvem av disse to var lydige mot sin far?’» De svarte: «Den første av sønnene.»
Jesus sa til dem: «Det er rett, for handling taler sterkere enn ord. Derfor vil tollere og prostituerte komme inn i Guds rike før dere.
For da døperen Johannes kom og viste dere hvordan man skal leve rett for Gud, trodde dere ikke på ham. Men tollere og prostituerte, de trodde på Johannes. Og selv om dere så hva som skjedde, angret dere ikke deres synder.
Historien om de onde vingårdsarbeiderne33-36 Tenk dere en annen historie: En bonde plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et utkikkstårn. Så leide han ut vingården til noen menn, fordi han skulle dra langt vekk.
Da høsten kom og de begynte å sanke inn druene, sendte han to av tjenerne sine for å hente noe av avlingen til ham. Men de som arbeidet på vingården, grep dem og drepte dem begge. Eieren av vingården ga seg ikke: Denne gangen sendte han flere tjenere for å hente druene, men de ble også drept.
37-40 Da tenkte han: ‘De vil ha respekt for min sønn.’ Derfor sendte han sønnen sin til dem. Da vingårdsarbeiderne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!’ Da han var kommet bort til dem, tok de ham, dro ham ut av vingården og drepte ham.»
Jesus spurte tilhørerne: «Hva skal vingårdseieren gjøre med disse vingårdsarbeiderne når han treffer dem?»
41Øversteprestene og de religiøse lederne svarte: «Vingårdseieren burde drepe disse onde mennene på en grusom måte. Etterpå burde han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere, som vil gi ham sin del av avlingen om høsten.»
42-44Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest at dette er forutsagt i Skriftene: Bygningsmennene forkastet Hovedhjørtesteinen, enda det var den viktigste steinen de hadde. Dette er Herrens plan. Det er underlig for oss.
Dette skal også skje med dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til dem som viser med sitt liv at de prioriterer Gud. Den som snubler over denne Steinen, skal bli knust, og den som Steinen faller ned på, skal knuses til støv.»
45-46Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, skjønte de at Han snakket om dem. De ville arrestere Ham, men de turte ikke, for folkemengden mente at Jesus var en profet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
