1-3Fem dager senere kom øverstepresten Ananias til Cæsarea, sammen med de jødiske lederne og en mann som het Tertullus, som var dyktig til å holde taler. De møtte opp hos guvernøren og la fram hvilke anklager de hadde mot Paulus. Tertullus talte til guvernøren og sa:
«Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre, og det er vi meget takknemlige for, høyst ærede Feliks.
4-6Vi vil ikke hefte deg lenge, men ber om din velvilje til å høre på hva vi har å si, og vi vil fatte oss i korthet: Vi har funnet ut at denne mannen er en pest og en plage. Han er leder for sekten som nasareeren grunnla, og som skaper opprør blant alle jødene over hele verden. Han oppførte seg til og med skandaløst i tempelet, og derfor grep vi ham for å få ham dømt etter vår lov.
7-9Men kommandanten Lysias kom og satte med sin autoritet en effektiv stopper for oss. Han ga i stedet beskjed om at de som hadde noe å anklage Paulus for, skulle gå til deg. Du kan selv forhøre Paulus, for da vil du forstå at anklagene vi har mot ham er sanne.» De andre jødene sa seg enig i alt det som Tertullus hadde sagt.
Forsvarstalen for Feliks10-13Guvernøren gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Da sa Paulus: «Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, tør jeg med stor frimodighet forsvare meg. Du kan få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe. Verken i tempelet, i synagogene eller andre steder i byen har jeg vært i diskusjon med noen eller på noe vis prøvd å lage opprør blant folk. De kan heller ikke bevise noe av det som de nå anklager meg for.
14-15Men én ting vil jeg innrømme: Jeg tror på denne nasareeren som de snakker om, Jesus. De kaller det en sekt, men jeg tror at Han er vår vei til Gud. Jeg tjener mine forfedres Gud, og jeg tror på alt det som er skrevet i Moselovene og i de gamle profetene. Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag vil reise alle mennesker opp fra døde.
16-19Derfor er jeg alltid opptatt av å ha en ren og uskadet samvittighet både overfor Gud og mennesker. Etter mange år på reise var jeg tilbake i tempelet for å gi barmhjertighetsgaver til folket og for å ofre til Gud.
Mens jeg var opptatt med dette, var det noen jøder fra Asia som kom og grep meg. Det var ikke blant folkemengden de fant meg, og jeg holdt heller ikke på med å lage noe opprør. De fant meg inne i tempelet, og det er de jødene som burde vært her i dag, dersom de mener de har noe å anklage meg for.
20-21Siden de ikke er her, burde de jødene som er her, selv komme fram og fortelle hva jeg har gjort meg skyldig i. Hva galt sa jeg da jeg sto foran Rådet? Det eneste de har imot meg, er at jeg ropte ut da jeg sto iblant dem: ‘Det er på grunn av at jeg tror på de dødes oppstandelse at jeg blir dømt av dere i dag.’»
Feliks utsetter saken22-23Da Feliks hørte alt dette, utsatte han rettssaken. Han hadde grundig kjennskap til de kristnes tro om at Jesus var veien til Gud, og han sa: «Når kommandanten Lysias kommer hit, skal jeg ta en avgjørelse i saken mellom dere.»
Så påla han offiseren å gi Paulus en viss frihet i fengselet, og han ga ham tillatelse til å få besøk av vennene sine, som kunne gi ham alt han trengte.
24-25Etter noen dager kom Feliks og hans jødiske kone, Drusilla. Han sendte bud på Paulus, og de fikk høre ham tale om troen på Kristus. Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og brøt ut: «Dette holder for i dag. Når jeg får en passende anledning, vil jeg sende bud på deg igjen.»
26-27Feliks håpet at Paulus ville bestikke ham og kjøpe seg fri ved å gi ham penger. Derfor sendte Feliks ofte bud på Paulus for å prate med ham. Da det var gått to år, sluttet Feliks som guvernør og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Feliks, som ønsket å bli godt likt av jødene, lot Paulus være igjen som fange.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
