1-4Denne salmen er skrevet av David til Jedutun – en av de musikkansvarlige i tempelet.
Jeg sa: «Jeg vil passe meg så jeg ikke synder med min tunge.
Jeg vil tie i fienders nærvær.»
Derfor ble jeg stille og sa ingenting, selv ikke det gode snakket jeg om.
Men jeg kjente en smerte i mitt indre.
Jo mer jeg tenkte over dette, jo hetere ble jeg inni meg. Jeg sa det til Deg:
5-6«Herre, la meg få vite hvor langt mitt liv skal være og hvordan jeg skal dø.
La meg forstå hvor kort livet er og hvor forbigående mitt liv er på jorden.
Dagene er korte, og mitt livsløp er som ingenting sammenlignet med Din evighet.
Sannelig, hvert menneske er bare som et pust.
7-10Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge og har det travelt til ingen nytte.
Alt man samler sammen i løpet av et liv, hvem skal ta vare på det?
Mine forventninger går til Deg.
Tilgi meg min synd, og ikke la andre spotte meg. Du vet hva som er best for meg, derfor tier jeg.
11-12La meg ikke tynges ned under ditt ransakende blikk.
Jeg går under dersom Du skal straffe meg for mine synder.
Når du straffer et menneske, fordufter gledene i livet og blir borte. Sannelig, hvert menneske er bare som et pust.
13-14Hør min bønn og mitt rop! Ikke vær taus når Du ser mine tårer!
For jeg er jo en hjemløs, en fremmed på reise, slik alle mine fedre var.
Ikke se på meg så Du ser min synd.
La meg få gleden tilbake før jeg dør og ikke er her lenger!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
