1-3Nå må dere bære over med meg hvis dere synes det jeg nå skriver, høres dumt ut – ja, dere bærer nok over med meg! Jeg er så ivrig etter at dere skal forstå dette. Det er som om Gud har lagt sin egen iver ned i hjertet mitt. Jeg har ført dere til Jesus, hos Ham er dere blitt renset og rene, og det har utviklet seg et kjærlighetsforhold mellom dere og Ham. Men jeg er redd for at dere vil kunne la dere lure bort fra det rene, trofaste kjærlighetsforholdet dere har med Jesus. Vil dere bli lurt slik som Eva lot seg lure av slangen? Vil dere også la tankene bli forvrengt og la dere bli ført bort fra sannheten?
4Det er viktig at dere holder fast på det som er sant. Skulle noen forkynne om Jesus på en slik måte at dere ikke kjente Ham igjen, eller om de presenterte evangeliet med en annen ånd eller forvrengte det – da bør dere være på vakt.
Forskjellen på sanne og falske apostler5-11Jeg føler meg på ingen måte underlegen i forhold til de andre apostlene, ikke engang i forhold til de mest kjente av dem. Jeg gjør nok ikke inntrykk på dere med imponerende talekunst, slik visse andre gjør. Derimot vet jeg veldig godt hva jeg snakker om, for jeg sitter på mye kunnskap. Dessuten har jeg alltid vært åpen mot dere. Mistet jeg respekt hos dere ved at jeg var for ydmyk i møte med dere? Jeg tok ikke engang betalt da jeg forkynte hos dere. Dere nøt godt av at jeg fikk betaling fra de andre menighetene jeg besøkte, og dere slapp å løfte en finger for at jeg skulle ha det jeg trengte. Når jeg så manglet noe mens jeg var hos dere, gikk jeg heller til brødrene fra Makedonia som var hos dere, og de ga meg det jeg trengte. Jeg har gjort hva jeg kan for ikke å være til byrde for dere, og slik vil jeg at det skal være. Nå som jeg er her i områdene rundt Akaia, forteller jeg at jeg ikke har vært til belastning for dere. Hvorfor nekter jeg da å ta imot betaling? Er det fordi jeg elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør.
12-15En annen grunn til at jeg ikke vil ta imot noe fra dere, er for å unngå å gi argumenter til de falske apostlene og bedragerske arbeiderne som later som om de er Jesu apostler. Jeg vil ikke gi dem anledning til å komme med beskyldninger mot meg. De utgir seg nemlig for å være gode, mens de egentlig er selvsentrerte og skryter av seg selv. Men dette er ingenting å bli forbauset over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Derfor er det heller ikke rart om Satans tjenere lurer andre og utgir seg for å være Guds tjenere. En dag vil de bli dømt for sine handlinger.
Prisen for å være en sann apostel16-18Jeg ba dere om ikke å oppfatte meg som dum, men om dere likevel oppfatter meg som dum eller gal, så hør likevel etter, slik at jeg kan få skryte litt av meg selv – slik disse falske apostlene også har gjort. At jeg skulle skryte, er slett ikke noe Herren Jesus har bedt meg om å gjøre, for det er galskap! Men ettersom disse falske profetene som utgir seg for å være sendt fra Gud, skryter av hvem de er og hva de gjør, så tar også jeg meg den friheten.
19-21Dere er jo så kloke, så dere kan vel bære over med meg! Dere er jo så tålmodige og holder ut selv når dere blir plaget. Enten noen prøver å legge bånd på dere, stjeler fra dere, prøver å drepe dere, ser overlegent ned på dere eller slår dere i ansiktet, så er dere like tålmodige. Jeg burde kanskje ikke innrømme at vi har tålt altfor lite av slikt – vi er ikke sterke nok.
22-23Siden dere beundrer de egoistiske og falske profetene, der de stiller seg fram på talerstolen, så spør jeg: Hvem er de? Hva har de som ikke jeg har? Akkurat som dem er jeg også en israelitt og etterkommer av Abraham. De skryter av det de gjør for Kristus, men er de Hans tjenere? Dette bør jeg vel egentlig ikke si, men i så fall er jeg Kristi tjener i mye større grad enn dem: Jeg har strevd mer for Jesus, jeg har mottatt langt flere piskeslag, vært oftere i fengsel og som Jesu Kristi tjener har jeg til og med vært i dødsfare.
24-25Hva har vel ikke jeg opplevd for evangeliets skyld? Jødene har pisket meg fem ganger med nesten 40 piskeslag. Tre ganger er jeg blitt hudstrøket, og én gang har jeg blitt steinet. Tre ganger har jeg nesten omkommet på havet da båten havarerte – ja, én gang drev jeg på det åpne havet et helt døgn.
26-27Jeg har ofte vært på reiser som har ført til farlige situasjoner – på elver, på havet, i ørkenen eller i byen. Dessuten har jeg møtt mennesker som har satt livet mitt i fare, både røvere, fremmede folk uten respekt for Gud, ja, til og med hos mine egne landsmenn har jeg ikke kjent meg trygg. For ikke å snakke om den faren jeg har vært i når jeg har truffet på falske brødre. Jeg har arbeidet og slitt, noe som har ført til utmattelse og søvnløse netter. Jeg har måttet gå uten mat og drikke, jeg har ofte fastet. Jeg har manglet nødvendige klær og har derfor frosset i kulden.
28-31I tillegg til alle disse utfordringene har jeg vært opptatt av å arbeide med det som Gud har lagt på hjertet mitt – nemlig menigheten. Min innlevelse og omsorg for menigheten er stor. Når noen kjenner seg svake – da føler jeg det på kroppen og lider med dem. Når noen blir fristet til å gjøre ting de ikke burde gjøre, da brenner det i mitt indre. Så hvis jeg nå først skulle skryte av noe, så må det være min ydmyke medfølelse. Dette kan bekreftes av Gud– vår Far og Jesu Far – som skal bli hyllet i evighet. Han vet at jeg ikke lyver.
32-33Han som var leder for Damaskus på vegne av kong Aretas, hadde satt ut vakter ved byen for å ta meg til fange. Men jeg klarte å komme meg unna ved at jeg ble firt ned i en kurv, og slik kunne jeg flykte gjennom en luke i bymuren.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
