Daniel 4 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-3«Jeg, Kong Nebukadnesar, sier dette til alle folk og stammer med alle språk som bor over hele jorden: Må deres fred være stor! Jeg har funnet det rett å kunngjøre de tegnene og underne som Den Høyeste Gud har gjort mot meg. Å, hvor store tegnene Hans er, og hvor mektige under Han gjør! Riket Hans er et evig rike, og herredømmet Hans varer fra slekt til slekt.

4-7Jeg, Nebukadnesar, nøt freden og var lykkelig i slottet mitt, men jeg fikk en drøm som skremte meg. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og de synene som fór igjennom hodet mitt, gjorde meg redd. Derfor beordret jeg alle de vise mennene i Babel om å komme til meg, slik at de kunne gjøre kjent for meg tydningen av drømmen. Da kom spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne, men de kunne ikke tyde drømmen.

8Til slutt kom Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, etter navnet på min gud. Han kom fram for meg, og i ham var Den Hellige Guds Ånd, og jeg fortalte drømmen for ham:

9‘Beltsasar, du som er sjef for spåmennene, siden jeg vet at Den Hellige Guds Ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg; forklar for meg de synene som jeg har sett i drømmen min, og vis meg tydningen av dem.

10-16Dette var synene som jeg så mens jeg lå i sengen: Jeg så et tre som var midt på jorden. Det var veldig høyt. Treet ble stort og kraftig. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ender. Løvet på det var vakkert, og det bar rikelig med frukt, så det ga mat til alle. Markens dyr fant skygge under det, himmelens fugler holdt til i grenene, og alle skapninger fikk mat fra det. Mens jeg lå der i sengen min og så disse synene, kom det en hellig vokter som steg ned fra Himmelen og ropte høyt: ‘Hogg ned treet og skjær av grenene på det, plukk av løvet og spre frukten av det. Dyrene under det skal flykte og fuglene rømme fra grenene. Det skal bare være en stubbe igjen av treet. Det skal være bundet med bånd av jern og bronse i gresset på marken. Treet er som et menneske, for Han skal få vann av himmelens dugg, slik dyrene i gresset på jorden også nyter godt av himmelens dugg. Hjertet hans skal forvandles fra et menneskehjerte til et dyrehjerte, og sju år skal komme over ham.’

17Vokteren kom med disse ordene. Denne avgjørelsen ble gjort i den himmelske råds forsamling, for at de som lever, skal vite at det er Gud, Den Høyeste, som har makt over menneskenes kongedømmer. Han gir makt til hvem Han vil, og den minste blant alle mennesker setter Han over dem alle.»

18Dette var drømmen jeg fikk se. Nå må du, Beltsasar, fortelle tydningen av den, siden ingen av de vise mennene i kongeriket er i stand til å tyde den for meg. Men du er i stand til det, for Den Hellige Guds Ånd er i deg.’

Daniel forklarer drømmen

19-22Daniel, eller Beltsasar, som han ble kalt blant babylonerne, ble forskrekket av drømmen. Tankene han fikk om den, gjorde ham redd. Da sa kongen til ham: ‘Beltsasar, ikke la drømmen og tydningen av den gjøre deg redd.’ Beltsasar svarte: ‘Min herre, måtte bare denne drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen av den gjelde fiendene dine! Treet som du så, ble stort og kraftig. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det kunne sees over hele jorden. Løvet på det var vakkert, og det bar masse med frukt, så det ga mat til alle. Markens dyr holdt til under det, fuglene under himmelen bodde i grenene. Det er du selv, konge, som er blitt så stor og mektig. For din storhet har vokst og når til himmelen, og herredømmet ditt når til jordens ende.

23Kongen så en hellig vokter. Han steg ned fra Himmelen og sa: ‘Hogg ned treet og ødelegg det! Men stubben skal stå igjen i jorden, og den skal være bundet med bånd av jern og bronse til gresset på marken. Han skal få vann av dugg fra himmelen, slik dyrene på marken får det. Sju år skal han få.’

24-25Dette er tydningen, konge. Den Høyeste sier dette til kongen, min herre: De skal drive deg bort fra menneskene. Du skal bo midt blant dyrene på marken, de skal la deg spise gress som oksene. Du skal få vann fra himmelens dugg. Sju år skal det gå før du erkjenner at Den Høyeste er hersker i menneskenes kongedømmer, og at Han gir dem til hvem Han vil.

26-27De befalte at stubben til treet skulle stå igjen. Det betyr at riket ditt på ny skal reise seg for deg etter at du erkjenner at det er Himmelen som er den øverste hersker. Derfor, konge, ta imot rådet jeg gir deg! Riv deg løs fra syndene dine. Gjør godt! Vis rettferdighet og vær barmhjertig mot fattige. Da skal din fred vare.’

Nebukadnesars ydmykelse

28-32Alt dette kom over kong Nebukadnesar. Et år senere, vandret han omkring på det kongelige slottet i Babel. Kongen sa: ‘Er ikke dette det store Babel som jeg har bygd til en mektig kongebolig ved min veldige makt og til ære for meg selv og min egen herlighet?’ Før han var ferdig med å snakke, hørtes en stemme fra himmelen: ‘Hør, Kong Nebukadnesar: Kongeriket er tatt fra deg! Du skal drives bort fra menneskene, og du skal bo midt blant dyrene på marken. De skal la deg spise gress som oksene. Sju år skal det gå før du erkjenner at det er Den Høyeste som hersker i menneskenes kongeriker, og Han gir dem til hvem Han vil.’

33I samme stund ble ordet om Nebukadnesar oppfylt. Han ble jaget bort fra menneskene, og han måtte spise gress som oksene. Han overlevde med vann av dugget fra himmelen helt til håret hans hadde vokst ut som ørnefjær og neglene hans som fugleklør.

Nebukadnesar priser Gud

34-35Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og da fikk jeg forstanden tilbake. Jeg lovet Den Høyeste og priste og æret Ham som lever evig. For herredømmet Hans er et evig herredømme, og riket Hans varer fra slekt til slekt. Sammenlignet med Ham regnes alle som bor på jorden, for ingenting. For Han gjør etter sin vilje både blant himmelens hær og blant dem som bor på jorden. Ingen kan stoppe Ham eller si til Ham: ‘Hva har Du gjort?’

36-37På samme tid fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min storhet og herlighet tilbake, til ære for mitt kongeriket. På nytt søkte rådgiverne og stormennene meg, og jeg ble gjeninnsatt i kongeriket mitt. Jeg ble enda større enn før, og jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens Konge. Alt Han gjør, er sant og rett. De som er stolte og brisker seg mot Ham, har Han makt til å styrte ned.»