1-3I det sjuende regjeringsåret til Jehu ble Joasj konge. Joasj var konge i Jerusalem i 40 år. Moren hans het Sibja og var fra Be’er-Sjeba. Joasj levde etter Herrens vilje så lenge presten Jojada underviste ham. Men offerhaugene som var reist til ære for avgudene, ble likevel ikke revet ned. Folket ofret fremdeles og brente røkelse på offerhaugene.
4-5Joasj sa til prestene: «Alle pengene fra de hellige gavene som kommer inn i Herrenshus, de pengene hver mann gir når det er folketelling og de pengene hver mann gir når han får sitt første barn, og alle ekstra gaver som kommer til Herrens hus, skal tas imot av prestene selv. Pengene skal brukes på å utbedre sprekkene i huset overalt der det finnes noen revne i Herrens hus.»
6-8Men da kong Joasj hadde regjert i 23 år og prestene ennå ikke hadde utbedret skadene på Herrens hus, kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg. Han sa til dem: «Hvorfor har dere ikke utbedret sprekkene i huset? Nå får dere ikke lenger ta imot mer penger og dere skal heller ikke ha ansvar for å få Herrens hus reparert.» Prestene gikk med på at de verken skulle ta imot mer penger fra folket eller utbedre sprekkene i huset.
9-10Så tok presten Jojada en kiste, boret et hull i lokket på den, og satte den ved siden av alteret, på høyre side når en kommer inn i Herrens hus. Prestene som holdt vakt ved døren, la alle pengene som kom inn i Herrens hus, ned i den. Hver gang de så at det var kommet mye penger i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten og la pengene i sekker. Så talte de opp pengene som ble gitt i Herrens hus.
11-12Pengene ble gitt videre til dem som gjorde arbeidet og som hadde hovedansvaret for Herrens hus. Pengene gikk videre til snekkerne og bygningsmennene, til murerne, steinhoggerne og videre til kjøp av tømmer og hogd stein. Slik ble det mulig å få reparert sprekkene i Herrens hus, og ellers få reparert det som var nødvendig for å sette huset i stand.
13-16Av disse pengene ble det ikke lagd kar av sølv, vekesakser, stenkeskåler, trompeter, redskaper av gull eller redskaper av sølv til Herrens hus, for alt ble gitt til arbeiderne som brukte dem til å utbedre Herrens hus. De krevde heller ikke regnskap fra de mennene som fikk pengene for å betale arbeiderne, for de var ærlige og gjorde alt arbeidet med troskap. Pengene som ellers ble gitt ved ofringene, gikk ikke til reparasjoner, for disse pengene tilhørte prestene.
Hasael truer Jerusalem17-18På den tiden dro Syrias konge, Hasael, opp og kjempet til seg Gat. Deretter ville han ta Jerusalem. For å unngå angrepet, ga Joasj, kongen av Juda, alle de hellige gjenstandene etter sine forfedre, Josjafat, Joram og Akasja, kongene av Juda, hans egne hellige ting og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte alt til Hasael. Da dro den syriske kongen bort fra Jerusalem.
Joasj dør19-21Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet og gjorde, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Juda. Tjenerne hans fikk i stand en sammensvergelse, og de drepte Joasj i huset ved Millo. Det ligger på veien ned til Silla. Tjenerne Josakar og Josabad slo ham i hjel. De begravde ham sammen med forfedrene hans i Davids by. Deretter ble sønnen hans Amasja konge i hans sted.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
