Dommernes bok 6 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Motstand får folket til å søke Herren

1-4Igjen gjorde Israels folk slikt som Herren ikke likte, og derfor lot Herren Midjan få makt over Israels folk, slik at de måtte tjene ham i sju år. På grunn av midjanittene lagde Israels folk huler, grotter og festningsverk i fjellene. Hver gang Israels folk hadde sådd, kom midjanittene, amalekittene og folket fra øst for å ødelegge. De slo seg sammen mot Israels folk og ødela avlingen deres helt bort til Gasa. De lot ingenting bli igjen som folket kunne leve av, ikke en eneste sau, okse eller esel.

5-10De kom bare for å ødelegge. Tallrike som gresshopper pleide de å komme opp med husdyrene og teltene sine. De var så mange at verken de eller kamelene deres kunne telles. Slik ble Israel plaget av midjanittene. Utpinte ropte Israels folk bønner til Herren. Da sendte Han en profet til dem som sa: «Så sier Herren, Israels Gud:

‘Jeg, Herren, førte dere opp fra Egypt og befridde dere fra slaveriet. Jeg hjalp dere ut av grepet til alle undertrykkerne deres og til egypterne. Jeg drev dem bort rett foran ansiktet på dere og ga dere landet deres. Jeg sa også til dere at Jeg er Herren deres Gud. Vær ikke redd for amorittenes guder når dere bor i landet deres, men dere har ikke vært lydige.’»

Gideon redder Israel

11-13Herrens Engel kom og satte seg under terebintetreet i Ofra. Treet tilhørte abieseritten Joasj. Hans sønn, Gideon, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den unna så den ikke skulle bli tatt av midjanittene. Herrens Engel åpenbarte seg for Gideon og sa til ham: «Herren er med deg, du mektige kriger!» Da svarte Gideon: «Herre, hør! Hvis Du er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle Dine underfulle gjerninger som forfedrene våre fortalte oss om? De sa jo at Herren hadde ledet oss opp fra Egypt. Nå ser det ut som at Du har forlatt oss, Herre, og derfor må vi lide under midjanittene.»

14-15Da svarte Herren: «Du skal gå av sted, så sterk som du er. Du skal redde Israels folk fra midjanittene. Det er Jeg som gir deg oppdraget.» Men da sa Gideon til Herren: «Å, min Herre, hvordan skal jeg kunne redde Israels folk? Når sant skal sies, kommer jeg fra den svakeste slekten i Manasse. I tillegg er jeg den minste i familien.»

16-19Herren sa til ham: «Sannelig skal Jeg være med deg, og du skal slå midjanittene ned som om de bare skulle ha vært én mann.» Da sa Gideon: «Hvis dette virkelig er sant, så gi meg da et tegn på at det er Du, Herre, som sier dette til meg. Jeg ber Deg om å bli her til jeg kommer tilbake med offergaven min.» Engelen svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.» Så gikk Gideon inn og lagde i stand et kje. Han bakte brød som ikke skulle heves. Kjøttet la han i en kurv, og han helte suppen i en gryte. Alt tok han med ut til Ham som satt under terebintetreet, og han la det foran Ham.

20-21Da sa Guds Engel til ham: «Ta kjøttet og brødet og legg det her på berget! Så skal du helle suppen over.» Han gjorde det. Så rakte Herrens Engel ut enden av staven Han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og brødet. Da kom det flammer ut av fjellet og brente opp både kjøttet og brødet. Så dro Herrens Engel bort fra ham.

22-24Gideon forsto at han virkelig hadde vært der med en Engel som Herren hadde sendt til ham. Derfor sa Gideon: «Å, Herre Gud! Tenk at jeg har sett en Herrens Engel ansikt til ansikt.» Da sa Herren til ham: «Fred være med deg. Vær ikke redd, for du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren, som han kalte «Herren er fred». Det står der helt til denne dag i abieserittenes Ofra.

25-27Samme natt sa Herren til ham: «Ta den unge oksen til faren din og den sju år gamle oksen. Riv ned Ba’al-alteret til faren din og hogg ned Asjerapælen som står ved siden av. Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen. Bruk oksen som et offer og la den brenne på veden som du fikk da du hogget ned Asjera-gudinnen.» Gideon tok med seg ti av de mannlige tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han var så redd for faren og de andre mennene i byen, våget han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.

Gideon ødelegger avgudenes alter

28-31Da mennene i byen sto opp tidlig neste morgenen, lå Ba’als alter nedrevet. Skulpturen til ære for Asjera, som hadde stått ved siden av alteret, var hogget ned. Et nytt alter var bygd, og der lå den ofrede oksen. Da spurte de hverandre: «Hvem har gjort dette?» Og da de hadde undersøkt litt, fikk de vite at det var Gideon, Joasjs sønn, som hadde gjort dette. Da sa mennene til Joasj: «Kom ut hit med sønnen din! Han skal dø, for han har revet ned Ba’als alter og hogd ned Asjerapælen som sto ved siden av den.» Men da sa Joasj til alle som sto rundt ham: «Vil dere sloss for guden Ba’al? Vil dere redde ham? Den som vil sloss for ham, skal dø før i morgen tidlig! Hvis han er gud, kan han kjempe for seg selv, siden alteret hans er blitt revet ned!»

32-35Den dagen kalte de derfor Gideon for Jerubba’al, som betyr: «La Ba’al kjempe mot ham, for han har revet ned alteret hans.» Så samlet alle midjanittene, amalekittene og folket fra øst seg, og de slo leir på Jisre’elsletten. Men Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste høyt i hornet, og abieserittene samlet seg rundt ham. De fulgte så etter ham. Omkring i hele Manasse, til Asjer, Sebulon og Naftali, ble det sendt bud på folk. Mange kom for å gå sammen med Gideon.

Gideon får et tegn fra Herren

36-40Så sa Gideon til Gud: «Hvis Du vil redde Israel ved min hjelp, slik Du har sagt, da trenger jeg et tegn. Jeg legger dette saueskinnet ute på plassen. Hvis det er dugg bare på skinnet og det ellers er tørt overalt på marken, så vet jeg at det er Du som har sagt dette.» Det skjedde. Da han sto tidlig opp neste morgen og klemte på saueskinnet, var det vått av dugg. Han kunne klemme ut en hel skål full av vann av det. Da sa Gideon til Gud: «Nå må Du ikke bli sint på meg, men la meg bare få ett tegn til. Jeg ber Deg, la meg prøve dette med saueskinnet bare én gang til! Denne gangen ber jeg om at saueskinnet skal være tørt, men la det være dugg overalt på marken!» Gud gjorde det slik den natten. Bare saueskinnet var tørt, men bakken var våt av dugg.