1-3Om Du bare ville rive himmelen i stykker og komme ned til oss! Fjellene skulle skjelve i Ditt nærvær, og Ditt navn skulle bli stort blant dine motstandere! Som ild får vann til å koke, vil Ditt nærvær få folkene til å skjelve for Deg! Da Du gjorde skremmende og uventede undere, kom Du ned, og fjellene ristet. Siden verdens begynnelse har ingen hørt eller sett en Gud som du, som kan gjøre slike ting for dem som venter på Ham!
4-6Du møter den som med glede gjør rett, de som husker deg og går Dine veier. Men Du ble sint på oss, for vi har ikke levd rett. Slik var det alltid. Men vi må bli frelst! Alle sammen ble vi urene. Selv om vi prøvde å leve rett, var vi urene som et skittent plagg. Vi visnet som løv alle sammen, og syndene våre har ført oss bort som vinden. Ingen ropte på navnet Ditt i sine bønner, ingen holdt fast ved Deg. Derfor vendte Du deg bort fra oss og overga oss til syndene våre.
7-11Men, Herre, Du er vår Far. Vi er som leire i hånden Din, for Du er Den som former oss. Vi er alle sammen et verk av Din hånd. Vær ikke så sint, Herre, husk ikke på syndene våre til evig tid! Vi er jo Ditt folk! De hellige byene Dine er ødelagt, Jerusalem ligger øde. Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste Deg, er satt fyr på og brent opp. Alt det som var dyrebart for oss, er i ruiner. Vil Du enda holde Deg borte, Herre? Vil Du bare være stille og la ydmykelsen fortsette?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
