1-4Benhadad, Syrias konge, samlet alle styrkene sine. 32 konger fulgte ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til kamp mot byen. Kongen sendte en budbærer inn i byen til Ahab, Israels konge, og sa til ham: «Jeg er Benhadad, og jeg sier deg: Sølvet og gullet ditt er mitt. De vakreste konene og barna dine er mine.» Israels konge svarte med å si: «Min herre konge, det er slik som du sier, jeg og alt jeg har, er ditt.»
5-6Budbærerne kom for andre gang til Israels konge og sa: «Jeg er Benhadad, han som sa til deg at du skulle overlate sølvet og gullet ditt, konene og barna dine til meg. I morgen ved denne tiden sender jeg tjenerne mine til deg. De skal ransake huset ditt og husene til tjenerne dine, og så skal de ta alt med seg alt det som er verdifullt for deg.»
7-9Da kalte Israels konge sammen alle lederne i landet. Han sa til dem: «Denne mannen har bare onde hensikter. For han sendte bud til meg og ville ha konene mine, barna mine, sølvet mitt og gullet mitt, og jeg ga etter for ham.» Da sa lederne og folket: «Ikke hør på ham, og gi ikke etter!» Da svarte Ahab budbærerne fra Benhadad slik: «Si til kongen at det første du ba om, skal du få. Men det du nå ber om, vil jeg ikke gi deg.» Budbærerne gikk tilbake med beskjeden.
10-12Da sendte Benhadad et nytt bud med en ny beskjed: «Må gudene ramme meg både nå og siden, hvis jeg ikke utsletter de som setter seg opp mot meg. Da svarte Israels konge med å si: «En må være forberedt om en skal lykkes i kamp.» Benhadad fikk denne meldingen mens han og de andre kongene satt og drakk i teltet. Han sa da til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de gjorde seg klare til å gå til kamp mot byen.
13-14Det hadde kommet en profet til Ahab, Israels konge, og sagt: «Så sier Herren: ‘Har du sett alle som kommer i mot deg? Se, i dag vil Jeg la deg vinne over dem slik skal du få kjenne at Jeg er Herren.’» Så sa Ahab: «Hvem skal kjempe for meg?» Profeten sa: «Herren sier at de unge lederne for provinsene skal kjempe for deg.» Ahab svarte: «Hvem skal lede kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
15-18Ahab og de unge lederne for provinsene. Det ble 232 krigere. I tillegg fikk han med seg hele Israels hær. De var 7000. Ved middagstid, mens Benhadad og de 32 kongene som hjalp ham, satt og drakk seg fulle i teltene. De unge lederne for provinsene dro ut i første rekke. Benhadad sendte noen speidere av sted, og de ga melding til ham: «Det kommer noen menn ut fra Samaria.» Da sa han: «Ta dem levende– enten de kommer i fredelig ærend eller for å sloss.»
19-22Så gikk de unge lederne for provinsene ut av byen sammen med hæren. De drepte hver sin mann. Da flyktet syrerne, og Israel satte etter dem. Benhadad, Syrias konge, flyktet på en hest sammen med noen ryttere. Israels konge dro etter og slo til mot hestene og vognene. Det var mange som ble drept blant syrerne. Profeten kom igjen til Israels konge og sa til ham: «Gjør de nødvendige forberedelsene, for til våren neste år vil Syrias konge komme opp imot deg igjen.»
Syrerne blir overvunnet igjen23-25Så sa tjenerne til Syrias konge til ham: «De har en fjellgud. Derfor ble de for sterke for oss. Men hvis vi kan sloss mot dem på sletten, så skal vi sannelig vinne over dem. Derfor skal du sende kongene fra deg. Innsett stattholdere i deres sted. Du skal samle deg en like stor hær som den hæren du mistet og ha like mange hester og vogner som sist. La oss sloss mot dem på sletten, så kan vi vinne over dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.
26-27Benhadad samlet syrerne til krig om våren det året. Så dro han opp til Afek for å kjempe mot Israel. Israels folk var forberedt, de hadde samlet krigere og skaffet seg det de trengte. De dro mot dem. Israels folk lå i leir foran dem som to små geiteflokker, mens syrerne fylte opp hele landområdet.
28Da kom Guds profet og talte til Israels konge: «Så sier Herren: ‘Fordi syrerne har sagt at Herren er Gud på fjellene, men ikke i dalene, skal Jeg la deg vinne over denne store hæren. Slik skal dere forstå at Jeg er Herren.’»
29-30De lå i leir overfor hverandre i sju dager. På den sjuende dagen begynte kamphandlingene. Israels folk drepte 100 000 syriske fotsoldater på én dag. De som overlevde, flyktet til Afek og kom inn i byen. Da falt bymuren ned over de 27 000 soldatene som hadde sluppet unna. Også Benhadad flyktet og dro inn i byen, inn i det innerste rommet.
Ahabs avtale med Benhadad31-33Da sa Benhadads tjener til ham: «Vi har hørt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og vise vår overgivelse, og så gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt?» De gjorde som tjeneren foreslo og gikk til Israels konge og sa: «Din tjener Benhadad ber deg om å la ham leve!» Kongen av Israel sa: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.» Mennene fulgte nøye med for å se om han viste tegn på at han ville være barmhjertig. De tok ham på ordet og sa: «Ja, Benhadad er din bror.» Da sa kongen: «Gå og hent ham!» Så kom Benhadad ut til ham, og kongen lot ham komme opp i vognen sin.
34Da sa Benhadad til ham: «De byene faren min tok fra faren din, vil jeg gi tilbake. Du kan lage deg et handelskvarter i Damaskus, slik faren min gjorde i Samaria.» Kong Ahab svarte: «Det er en avtale. Du kan få gå!» Etter å ha inngått denne avtalen, dro Benhadad av sted.
Dom over Ahab35-36En mann blant profetdisiplene fikk denne beskjeden fra Herren: «Be en mann om å slå deg!» Profetdisippelen sa derfor til en av de andre: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham. Da sa profetdisippelen: «Fordi du ikke var lydig mot det Herren har sagt, så skal du, så snart du har gått fra meg, bli drept av en løve.» Straks mannen hadde gått fra ham, kom en løve over ham og drepte ham.
37-40Profetdisippelen møtte en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham så han ble skadet. Så gikk profetdisippelen bort og stilte seg og ventet på kongen ved veien. Han hadde forkledd seg med en bandasje over øynene sine, så ingen kunne kjenne ham igjen. Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: «Jeg var opptatt midt ut i krigen da en mann kom bort til meg og ba meg passe på en annen mann. Hvis han på noen måte ble borte, måtte jeg betale med mitt eget liv, eller så måtte jeg betale 30 kilo sølv. Men jeg var opptatt både med det ene og det andre og den andre mannen ble borte.» Da svarte Israels konge til ham: «Du har jo selv akkurat beskrevet hvordan det skal gå med deg.»
41-43Profetdisippelen tok da av seg bandasjen fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetdisiplene. Da sa profeten til ham: «Så sier Herren: ‘Fordi du lot mannen som jeg hadde bannlyst, slippe unna, skal du måtte betale med ditt eget liv. Hans folk skal ta plassen for ditt folk.’» Etterpå dro Israels konge hjem til Samaria. Han var gretten og motløs.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
