1-2Kong Belsasar, sønn av Nebukadnesar, hadde invitert til en stor fest for 1000 av stormennene sine. Han drakk vin sammen med dem. Mens kongen smakte på vinen, ga han befaling om å hente de gull- og sølvkarene som faren hans, Nebukadnesar, hadde tatt fra tempelet i Jerusalem. Han ville bruke dem på festen, slik at kongen, stormennene og konene hans kunne drikke av dem.
3-7Så hentet de gullkarene som var blitt tatt fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem. De drakk vin av dem og priste gudene av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein. I samme stund kom det fram en menneskehånd. En finger skrev rett overfor lysestaken på den hvitkalkede veggen i kongens slott. Kongen så håndflaten av hånden som skrev, og han ble livredd. Ansiktet gjorde grimaser av skrekk, hofteleddene hans løsnet og knærne hans klapret mot hverandre. Kongen ropte høyt at de skulle hente inn åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne i Babel, og han sa til dem: «Den mannen som kan lese denne skriften og forklare meg tydningen av den, skal bli kledt i kongerødt og få et gullkjede rundt halsen. Han skal herske som den tredje i kongeriket.»
8-12Da kom alle kongens vismenn, men de kunne verken lese skriften eller forklare tydningen av den. Da ble kong Belsasar skrekkslagen, Han skar grimaser i redsel, og stormennene ble forvirret. Dronningen hadde fått høre at det var noe merkelig på ferde, så hun kom inn i festsalen og sa til kongen: «Kongen leve evig! La ikke tankene dine gjøre deg redd, ikke ta slik på vei! Det er en mann i ditt kongerike som har Den Hellige Guds Ånd i seg. Han hjalp faren din og åpenbarte hemmeligheter for ham. Han er opplyst og har både forstand og visdom – Guds visdom. Faren din, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne. Han har en enestående ånd og har også evnen til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige spørsmål. Det er Daniel, også kalt Beltsasar. Send derfor bud på Daniel, så han kan tyde skriften på veggen.»
Skriften blir forklart13-16Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Er du Daniel, en av de bortførte fangene som faren min, kongen, førte hit fra Juda? Jeg har hørt at Guds Ånd er i deg, og at du er opplyst med forstand og en enestående visdom. Mine vismenn og åndemanerne ble hentet hit for at de skulle lese denne skriften og tyde den for meg. Men de forstår den ikke og kan ikke tyde den.
Jeg har hørt at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Hvis du nå kan lese skriften og tyde den for meg, skal du bli kledd i kongerødt og få gullkjede rundt halsen. Du skal herske som den tredje i kongeriket.»
17-19Da svarte Daniel: «Gavene dine kan du ha for deg selv, og du trenger ikke gjøre ære på meg. Likevel skal jeg lese skriften for kongen og tyde den for deg. Konge, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, faren din, et kongerike. Han fikk storhet, ære og herlighet. Alle folk og folkestammer som snakket alle slags språk, skalv på grunn av den storheten Han ga ham. De hadde stor respekt for ham og fryktet ham. Han drepte hvem han ville, og lot dem leve de han ville. Han ga ære til hvem han ville, og ydmyket hvem han ville.
20-21Men da han ble stolt og hard i hjertet sitt, ble han avsatt fra kongetronen. Han ble ydmyket og fratatt sin ære. Så ble han drevet bort fra menneskene, og måtte bo blant ville dyr. Han spiste gress som dem og drakk dugget som himmelen ga– akkurat som dyrene. Hjertet ble gjort likt et dyrehjerte, og han bodde blant de ville eslene. Slik levde han helt til han innså at det er Den Høyeste Gud som hersker i menneskenes kongeriker, og Han setter over det den Han vil.
22-24Selv om du visste alt dette, konge, har du ikke ydmyket deg, men heller opphøyet deg selv mot himmelens Herre. Du har til og med forsynt deg av de hellige karene fra Herrens hus, og latt stormennene, hustruene og medhustruene dine drikke vin av dem. Samtidig som du dyrker avgudene dine – gudene av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein. Disse gudene verken ser, hører eller forstår noen ting. Gud, som har livet ditt i sin hånd, og som råder over livet ditt, Ham har du ikke æret. Derfor ble denne håndflaten rakt ut fra Ham, og dette ble skrevet på veggen.
25-28Disse tre ordene er skrevet: Mene, Tekel og Ufarsin. ‘Mene’ kommer fra ordet ‘å telle’. Det betyr at Gud har talt ferdig de dagene du skal regjere, og Han har avsluttet det. ‘Tekel’ kommer fra ordet ‘å veie’. Det betyr at Herren har veid deg for å se om du holder mål. Det gjør du ikke: Du er for lett. Ufarsin kommer fra ordet ‘å dele’. Kongeriket ditt er delt og blir gitt til mederne og perserne.»
29-30Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i kongerødt og henge et gullkjede rundt halsen hans. Så ble en kunngjøring ropt ut: «Daniel skulle herske som den tredje i kongeriket.» Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
