1-4Ordningen med å følge loven for å kunne nærme seg Gud var en foreløpig ordning – ja, egentlig bare et bilde på den fullkomne ordningen som skulle komme. Dersom den første ordningen hadde vært god nok, så hadde de ikke trengt å ofre dyr år etter år. Hvis dette hadde vært den egentlige ordningen, ville de som utførte tjenesten, blitt så rene i hjertet sitt at de ikke lenger gjorde noe som var galt i Guds øyne. Men ingen ble fullkomne av denne ofringen. Tvert imot var disse årlige ofringene en påminnelse om at menneskene slet med synd. For det er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder.
Det er bare Jesu død som kan gjøre menneskene rene5-7Derfor sa Han idet Han kom inn i verden: «Offer og gaver ville Du ikke ha, Gud, men i stedet har du gitt Meg en kropp. Brennoffer og syndoffer var ikke godt nok for Deg. Derfor kom Jeg slik det er skrevet om Meg. Jeg kom for å gjøre Din vilje, Gud.»
8-10Her sier Han at den første ordningen med ofring av dyr ikke var god nok, men at Han selv kom som den nye og den eneste ordningen som egentlig kunne føre menneskene rene og skyldfrie til Gud. Han ga seg selv som offer, etter Guds vilje! Denne ordningen er den eneste som gjelder for at mennesker skal bli frelst.
Kristi død for synden gir evig fullkommenhet11-13Prestene under den gamle ordningen gjør daglig tjeneste der de mange ganger bærer fram de samme ofrene. Men disse ofrene kan aldri ta bort synder. Det var etter at Presten Jesus hadde båret fram ett evig offer for synder, at Han kunne sette seg ved Guds høyre hånd. Der venter Han på at Hans fiender skal bli lagt under Hans føtter.
14-15Ved dette ene offeret har Han for all evighet gjort dem som tar imot Jesus, fullkomne for Gud. Også Den Hellige Ånd har fortalt at det skulle komme et slikt offer, for Han har tidligere sagt:
16-18«Jeg vil opprette en ny pakt, sier Herren: Jeg vil legge Min lov – tankene om hva som er Min vilje – inn i deres hjerter og i deres sinn.» Han sier også: «For Jeg skal tilgi syndene deres, og ikke lenger huske på alt det gale de har gjort.» Det er tilgivelse for dette, og derfor behøves det ikke lenger nye offer for synd.
Frimodigheten er i Jesu blod19-22Derfor har vi frimodighet ved Jesu blod når vi går inn i Guds helligdom. På grunn av Jesu død kan vi alle gå inn forbi forhenget til Det aller helligste, og komme til Gud. Fordi Jesus er vår Øversteprest, kan vi nå nærme oss Gud fylt av tro på at Han vil ta imot oss. Ved sitt blod har Jesus renset hjertet vårt og gitt oss en ny samvittighet, som gjør oss rene for Gud.
23-24La oss uten å tvile bekjenne vårt håp og holde fast ved det. For Han som har gitt oss løftet, er trofast. La oss hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25La oss ikke svikte vår egen menighet, slik noen pleier å gjøre! La oss heller gi hverandre rette råd ettersom dere ser at tiden går og at dagen for Jesu tilbakekomst nærmer seg.
Evig frelse eller fortapelse26-27Dersom vi synder med vilje etter at vi har forstått hva som er rett, er det ikke noe offer som kan rense for synden. Da venter bare en viss, skremmende dom og et brennende alvor.
28-29Det har vært slik at dersom to eller tre kan bevitne at noen har brutt Moseloven, så kan vedkommende straffes med døden. Hvor mye verre bli da ikke straffen for dem som har trampet på Guds Sønns blod, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?
30For vi kjenner Gud, Han som sa: «Meg hører hevnen og gjengjeldelsen til.» Det står også skrevet: «Herren skal dømme sitt folk.»
31-34Det må være forferdelig å få Den Levende Gud mot seg. Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. Det ble lagd forestillinger der dere ble hånet og mishandlet, og noen opplevde denne forakten direkte på kroppen, mens andre av dere kjente noen som måtte gjennomgå slike lidelser. Dere hadde medlidenhet med meg her jeg satt i fangenskap, derfor godtok dere at dere ble plyndret, for dere visste at dere har en bedre eiendom i Himmelen – en eiendom ingen kan ta ifra dere.
35-38Dere må for all del fortsette å be med stor frimodighet, for frimodige bønner lønner seg. Dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, holder ut helt til slutt og får del i de løftene vi har fra Gud. For det vil gå enda en liten stund, så kommer Han som skal komme, og det er ikke så alt for lenge til. Men den som har gitt sitt liv til Gud og vil leve for Ham, skal leve av tro. Men hvis noen drar seg unna, vil Jeg ikke kunne akseptere vedkommende og ha fellesskap med ham.
39Men vi tilhører ikke dem som drar seg unna og dermed går fortapt. Vi hører til dem som tror og blir frelst.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
