1-4Herrens ord kom til meg, og det lød slik: «Og du, menneskesønn, så sier Herren Gud til Israels land: En ende! Enden kommer over de fire hjørnene av landet. Nå kommer enden over deg, Jeg skal sende Min vrede mot deg. Jeg skal dømme deg etter din ferd, og Jeg skal gjengjelde deg for alle styggedommene dine. Øyet Mitt skal ikke vise medynk med deg, og Jeg skal ikke vise skånsel. Men Jeg skal gi gjengjeld for din ferd, og dine styggedommer skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.»
5-9Så sier Herren Gud: «En ond ulykke vil komme! Det vil komme en ende! Den er allerede i anmarsj og kommer mot dere! Skjebnetimen kommer mot dere som bor i landet. Tiden med forvirring er nær. Da vil det ikke lenger være glede over avgudene på fjellene. Nå skal Jeg snart øse ut Mitt sinne over dere så dere får kjenne hvor rasende Jeg er på denne avgudsdyrkingen deres. Jeg vil dømme dere for oppførselen deres. Jeg skal gjengjelde dere for alle styggedommene deres. Jeg kommer ikke til å vise medlidenhet med dere. Jeg skal ikke vise skånsel, men gjengjelde for de onde handlingene deres. De skal ramme dere selv. Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, slår.
10-13Straffens tid kommer. Stoltheten og selvgodheten deres har blomstret lenge. Volden dere har utøvet, vil slå tilbake på dere selv. Ingen av dem som straffes av Herren, og som roper med høye stemmer, vil bli tilbake. Også rikdommen deres vil bli borte. Ingen skal klage over dem. Tiden for dette nærmer seg. Kjøperen skal ikke glede seg og selgeren ikke sørge, for straffen vil ramme dem alle. For selgeren skal ikke få det som er blitt solgt, selv om han fortsatt er blant de levende. Dette synet om straff gjelder hele hopen. Ingen skal kunne beskytte seg og kjenne seg trygge ved å begå synder.
14-15De blåser i basunen, som ber folket gjøre seg klare til kamp, og folket gjør seg klare, men ingen drar ut i kamp. Jeg er sint på dem alle. De som er på utsiden, ute på marken, skal bli drept av sverd, mens de som er inne i byen, vil dø av pest og sult.
16-19Om noen overlever og slipper unna, skal de oppholde seg i fjellene eller som duer i dalene. De skal alle sørge over de syndene som de har begått. Hver hånd skal bli maktesløs, hvert kne skal bli som vann. De skal også kle seg i sørgeklær. De kjenner at de blir fulle av forferdelse, og ansiktet deres skal rødme av skam. De barberer av seg håret for å vise ydmykhet. De skal kaste sølvet sitt ut på gatene, og gullet skal de regne som noe urent. For sølvet og gullet deres vil ikke være i stand til å hjelpe dem mot Herrens sinne og straff. Med gull og sølv kan de ikke mette sjelen eller fylle magen. Jakten på sølv og gull var jo nettoppdet som fikk dem til å synde og som førte dem bort fra Gud.
20-22Stolt lagde de vakre utsmykninger som de brukte til skammelig avgudsdyrking. De lagde sine avskyelige bilder. Derfor gjør Jeg alt dette til noe urent for dem. Alt dette skal Jeg gi som bytte i fiendens hender. Det skal komme i hendene som tyvgods til folkeslag som ikke kjenner Herren. De har ikke sans for det hellige, og Jeg vil vende Mitt ansikt bort fra dem. Selv Mitt hellige sted skal skitnes til av røvere som kommer inn og vanhelliger det.
23-27Dommene står i kø for dette landet. Byen er full av vold og drap. Derfor skal Jeg la de mest onde av folkeslagene komme, og de skal ta husene deres. Jeg skal gjøre ende på de sterkes stolthet. Deres helligdommer skal ikke lenger være hellige. Redsel skal komme. De skal søke fred, men den finnes ikke. Katastrofe på katastrofe skal komme, og rykte på rykte skal lyde. Da skal de søke profeten om han kan gi dem noen trøstende syner eller åpenbaringer. Men verken prester eller folkets ledere skal vite råd. Kongen skal sørge, høvdingen skal kle seg i fortvilelse, og hendene til folket i landet skal skjelve. Jeg skal la dem få smaken av sine egne onde handlinger. Jeg skal dømme dem etter det de fortjener. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
