Andre Kongebok 7 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-2Da svarte Elisja: «Hør hva Herren sier: I morgen på denne tiden skal det være mulig å få kjøpe mel og bygg-gryn ved Samarias port.» Kongens sendebud sa: «Se, om så Herren åpnet himmelens sluser så regnet strømmet ned, vil dette være umulig på så kort tid.» Elisja sa til mannen: «Du skal sannelig få se det med dine egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»

3-4Ved inngangen til porten satt det fire menn som led av en alvorlig hudsykdom kalt spedalskhet. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør? La oss heller gå inn i byen. Er det hungersnød i byen, så kommer vi til å dø der. Men hvis vi blir sittende her, så kommer vi også til å dø. La oss derfor overgi oss til syrerne. Hvis de lar oss leve, skal vi leve. Og hvis de dreper oss, skal vi dø.»

5-7De dro i skumringen opp til syrernes leir. Men da de kom dit, var det ingen der. For Herren hadde gjort det slik at syrernes hær hadde hørt lyden av vogner og hester og lyden av en stor hær da de spedalske mennene nærmet seg. Da hadde de sagt til hverandre: «Se, nå har Israels konge leid kongene over hetittene og over Egypt mot oss for å angripe oss.» Derfor hadde de lagt på flukt i skumringen og forlatt leiren som den var, med teltene, hestene og eslene. De hadde flyktet for livet.

8-9De spedalske mennene gikk inn i et telt og spiste og drakk, bar med seg sølv og gull og klær derfra, og gikk for å gjemme det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. Også derfra bar de med seg det som var der, og de gikk for å gjemme det. Men så sa de til hverandre: «Det vi gjør i dag, er ikke rett. For dette er gode nyheter for folket vårt, og vi kan jo ikke holde det hemmelig? La oss gå og fortelle det til kongen.»

10-11Så gikk de og ropte til portvaktene i byen. De fortalte at de hadde gått over til syrernes leir, men at den var helt tom for folk. De sa at hester og esler sto bundet der, og at teltene så ut som om noen hadde forlatt dem i all hast. Dette ble fortalt videre til kongen.

12-15Om natten sto kongen opp og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva syrerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut fra leiren og gjemt seg ute på marken. De vil at vi skal gå inn i byen for å fange oss levende og komme tilbake til byen. Det er en felle for oss.» Men en av kongens tjenere sa til kongen: «La oss sende fem av hestene vi har her ut av byen, så ser vi om syrerne kommer fram for å angripe oss.» To vogner med hester foran ble så sendt i retning av den syriske hæren, og de sa til noen av tjenere at de skulle følge med og se hva som skjedde med dem. Men det var ingen syrere som lå på lur. I stedet så de at det lå fullt av klesplagg og våpen som syrerne hadde kastet fra seg mens de hadde flyktet av sted. Dette lå langs hele veien helt til Jordan. Så dro kongens tjenere tilbake og fortalte dette til kongen.

16-20Da plyndret Israels folk leiren til syrerne, og den dagen ble det solgt fint mel og bygg akkurat slik Herren hadde sagt gjennom Elisja. Den av kongens tjenere som hadde betvilt at Herrens ord kunne gå i oppfyllelse, ble trampet ned der han sto i porten. Kongen hadde nemlig satt ham til å ha tilsyn med det som skjedde ved porten. Nå ble det oppfylt, som Elisja hadde sagt, at han ikke kom til å ha glede av melet og grynet som ble solgt i porten.