Hosea 2 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1«Hosea, si til brødrene deres: ‘Dere er Mitt folk’, og til søstrene deres: ‘Dere har fått barmhjertighet.’

Utroskap må straffes

2-6Dere, som er gått over til avgudene, er som en utro kvinne. Dere skulle være Mitt folk og Min brud. Klag på moren deres, for hun er ikke Min kone, og Jeg er ikke hennes Ektemann. Hun må slutte å sende ut sine forføriske blikk og slutte å yppe med brystene. Det må bli slutt på utroskapen. Hvis ikke må Jeg kle henne naken og stille henne fram like naken som hun var den dagen hun ble født. På denne måten blir hun som et tørt land og til en ødemark. Hun vil dø av tørst. Da vil Jeg ikke ha barmhjertighet med barna hennes, for de er født i utroskap. For moren deres har vært utro mot sin Mann og født andres barn. Hun har levd et skammelig liv, for hun sa: ‘Jeg vil gå etter elskerne mine, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikk.’ Derfor skal Jeg mure opp en mur rundt dette folket. Veiene deres skal være fulle av torner og de skal gå seg bort.

7-8Hun skal jage etter elskerne sine, men ikke nå dem igjen. Ja, hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: ‘Jeg vil vende tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.’ For dette folket forsto ikke at det var Jeg som ga henne korn, frukt og olje. De forsto ikke at det var Jeg som stadig lot henne få mer sølv og gull, som de brukte i tilbedelse av Ba’al.

9-10Derfor skal Jeg holde igjen på kornet og frukten. Jeg skal rive tilbake ullen Min og linet Mitt, som ble gitt til å skjule nakenheten hennes. Nå skal Jeg la alle få se nakenheten hennes, og ingen skal være i stand til å redde henne ut av Min hånd.

11-13Jeg skal også gjøre slutt på alle hennes gleder. Landet skal ikke lenger glede seg over fastsatte høytider. Jeg skal ødelegge vinrankene og fikentrærne hennes, for hun har jo trodd at det var lønn fra gudene. Disse fruktbare områdene skal Jeg gjøre om til skog, og dyrene på marken skal spise frukten opp. Jeg skal straffe henne for de dagene hun brente røkelse for Ba’alene. Hun pyntet seg med ringer og smykker da hun gikk for å elske avgudene. Men Meg glemte hun», sier Herren.

Guds barmhjertighet

14-15«Derfor skal Jeg lokke henne ut i ødemarken og snakke hjertelig til henne. Fra da av skal Jeg gi henne vingårdene tilbake. Akordalen skal bli til en håpets dør. Der skal hun igjen gi Meg sitt ‘ja’, slik som hun gjorde i sin ungdoms dager. Folket ga Herren sitt ‘ja’ da de ble ført ut av Egypt.

16-18På den dagen», sier Herren, «skal du igjen elske Meg, og Jeg skal være din Ektemann. Da skal du ikke lenger kalle din elskede for ‘min Ba’al’, for Jeg skal ta Ba’alenes navn bort fra hennes munn. Ba’al skal ikke lenger nevnes av folket. På den dagen skal Jeg inngå en avtale med markens dyr, med fuglene under himmelen og med krypet på jorden. Da skal Jeg bryte i stykker bue, sverd og andre våpen. Disse skal bort fra landet. Jeg skal sørge for at de skal legge seg ned og være i trygghet.

19-21Det skal være deg og Meg til evig tid. Ja, Jeg skal binde Meg til deg. Du skal kjenne Min rettferdighet, godhet og barmhjertighet. Jeg skal gifte Meg med deg i trofasthet, og du skal oppleve og forstå at Jeg er Herren. På den dagen skal Jeg også gi bønnesvar. Himmelen skal svare jorden.

22-23Jorden skal svare kornet, fruktene og oljen. Jorden skal svare: ‘Det er Gud som sår, Jisre’el’. Da skal Jeg la planten vokse for landet. Jeg skal ha barmhjertighet med henne som så lenge var uten barmhjertighet. Så skal Jeg si til dem som lenge ikke var Mitt folk: ‘Du er Mitt folk!’ Og folket skal si: ‘Du er Min Gud!’»