1-6Så feiren Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden. Han satte prestene til pliktene sine og oppmuntret dem til tjenesten for Herrens hus. Så sa han til levittene: «Sett den hellige kisten med Guds bud inn i det huset som kong Salomo har bygd. Den skal ikke lenger bæres på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og Hans folk Israel! Gjør slektene deres og avdelingene deres klare til å følge det som David og hans sønn Salomo har skrevet ned. Still dere opp i helligdommen og gjør de oppgavene som er tillagt avdelingene deres og slekten deres. Så skal dere slakte påskelammet og innvie dere til tjeneste. Gjør det klart for brødrene deres, slik at det blir gjort slik Herrens sa gjennom Moses.»
7-9Så ga Josjia lam og kje fra småfe til folket. De fikk det som skulle brukes til påskeoffer for alle som var til stede. Til sammen var de 30 000 mennesker, og dessuten 3000 kyr. Alt dette kom fra kongens eiendom. Lederne hans ga også frivillig til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde hovedansvaret for Guds hus, ga prestene 2600 lam og 300 kyr til påskeoffer. Også Konanja, brødrene hans Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je’iel og Josabad, ledere for levittene, ga levittene 5000 lam og 500 kyr til påskeofferet.
10-13Slik ble påskefeiringen forberedt. Prestene sto på plassene sine, og levittene var i avdelingene sine, akkurat slik som kongen hadde befalt. Så slaktet de påskelammene. Prestene stenket av blodet fra hendene sine, mens levittene flådde dyrene. Så tok de dem ut og stekte dyrene og leverte dem ut til de forskjellige avdelingene. Disse komme fram med dyret de hadde fått og ga det til Herren, slik det er skrevet i boken til Moses. På samme måte gjorde de med oksekjøttet. De stekte også påskelammet på ilden slik det var foreskrevet. Men alle de andre hellige ofrene kokte de i kar, kjeler og panner. De skyndte seg og delte ut til hele folket.
14-15Deretter lagde prestene porsjoner til seg selv og til prestene. For prestene, Arons sønner, hadde det travelt med arbeidet med ofringen helt til det ble natt. Derfor gjorde levittene klar porsjoner både til seg selv og til prestene, Arons sønner. Sangerne, Asafs sønner, sto på plassene sine, slik som både David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde befalt. Det var også portvakter ved hver port. De behøvde ikke forlate tjenesten sin for å få seg mat, fordi levittene gjorde ferdig porsjoner til dem.
16-19Slik ble gudstjenesten gjort i stand, slik at det på denne dagen kunne feires påske og brenne det som skulle ofres på Herrens alter. Dette ble gjort etter befalingen fra kong Josjia. De av Israels folk som var til stede feiret påske, og festen varte i sju dager. En slik påske hadde ikke vært holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av kongene i Israel hadde holdt en slik påske som den Josjia holdt sammen med prestene og levittene, hele Juda og de av Israel som var til stede, og de som bodde i Jerusalem. Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjeringstid.
Josjia dør20-21Etter alt dette kom Neko, Egypts konge, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat. Josjia dro ut for å angripe ham. Men Egypts konge sendte en budbærer til Josjia som sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Jeg har ikke angrepet deg i dag. Jeg angriper mine fiender. Gud befalte meg å skynde meg og gjøre dette. Pass deg nå at du ikke går i mot Guds vilje, for Han er med meg. Gjør du det, så utsletter Han deg.»
22-24Likevel ville ikke Josjia stoppe angrepet. I stedet kledde han seg ut så han kunne bli med og sloss mot ham. Han ville ikke høre på det Gud hadde sagt til han gjennom Neko. Så dro han ut for å kjempe i Megiddodalen. Men bueskytterne traff kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: «Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.» Tjenerne hans flyttet ham over i en annen vogn og tok han med til Jerusalem. Der døde han og ble begravd i en av gravene til forfedrene sine. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25Også Jeremia sang en klagesang over Josjia, og det synges fortsatt om Josjia i Israels folks klagesanger. De gjorde det til en skikk i Israel, og disse ble skrevet ned i boken med klagesangene.
26-27Det andre Josjias utrettet og all den barmhjertigheten han gjorde, slik det er beskrevet i Herrens lov, og det han gjorde fra først til sist, er skrevet ned i boken om kongene i Israel og Juda.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
