1-5Dette er loven om offeret som skal ofres for det dere har gjort dere skyldig i. Det er et høyhellig offer: Skyldofferet skal slaktes på samme plass som brennofferet. Blodet skal dryppes rundt omkring på hele alteret. Alt fettet fra det skal bæres fram: Fetthalen og fettet som dekker innvollene, begge nyrene og fettet ved hoftene, og fettlappen ved leveren over nyrene, skal han ta bort. Presten skal la alt dette gå opp i røyk på alteret som et ildoffer til Herren. Det er et skyldoffer.
6-7Enhver mannlig prest kan spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig. Den samme loven skal gjelde både for syndofferet og skyldofferet; det tilhører presten som gjør soning med det.
8-10Presten som kommer fram med et brennoffer for noen, skal kunne ta huden av brennofferet han har kommet fram med. Også hvert bakverk som er gitt som offer av markens grøde, og som er blitt bakt i en ovn, eller stekt i panne, skal tilhøre den presten som kommer fram med det. Ethvert offer som er gitt av markens grøde, enten det er blandet med olje eller det er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner; de skal dele likt på det.
Loven om fredsoffer11-14Dette er loven om ofringen av fredsoffer. Fredsofferet skal også gis sammen med et takkoffer av kaker og brød uten surdeig, men med olje eller som er smurt med olje. Sammen med fredsofferet av kjøtt og takkofferet av uhevet brød, skal han også komme med hevet brød som en del av sin offergave. For hver offergave skal presten få en kake, de som utfører ofringen og drypper blod fra fredsofferet.
15-16Kjøttet av fredsofferet som bæres fram til takkoffer, skal spises samme dag som det blir ofret. Han skal ikke la noe bli igjen til neste morgen. Også offer som gis som et løfteoffer eller et frivillig offer, skal spises samme dag som det ofres, men det som blir til overs, kan også spises neste dag.
17-19Den tredje dagen må det som er til overs av offerkjøttet, brennes opp. Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet likevel spises på den tredje dagen, kan det ikke lenger regnes som et godkjent offer. Da er det urent, og den som spiser av det, gjør seg skyldig i en ugjerning. Det kjøttet som kommer nær noe urent, skal ikke spises, men brennes. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise det.
20-21Men en uren som spiser kjøtt fra et fredsoffer som tilhører Herren, skal utryddes av sitt folk. En som rører ved noe urent, enten menneskelig urenhet, et urent dyr, eller hva som helst avskyelig og urent, og som deretter spiser kjøtt av et fredsoffer som tilhører Herren, skal utryddes av sitt folk.»
Fett og blod kan ikke spises22-27Herren sa til Moses: «Si til Israels folk: Fettet av okse, sau eller geit skal dere ikke spise. Fettet fra et selvdødt dyr og fettet av et ihjelrevet dyr kan brukes til hva som helst, men du må ikke spise av det. For hver den som spiser fettet av et offerdyr som er ofret til Herren, skal utryddes av sitt folk. Dere skal ikke spise noe slags blod verken av fugl eller av dyr. Den som spiser blod, skal utryddes av sitt folk.»
Noe skal prestene beholde28-30Så sa Herren til Moses: «Si til Israels folk: Den som kommer fram med et fredsoffer til Herren, skal gi det som et offer. Hans egne hender skal bære fram matofferet til Herren. Fettet sammen med bryststykket av kjøttet skal han gi som et løfteoffer for Herrens ansikt.
31-34Presten skal la fettet gå opp i røyk på alteret, men brystkjøttet skal tilhøre Aron og sønnene hans. Også det høyre låret skal gis presten som en gave av fredsofferet deres. Den presten som bærer fram blodet fra fredsofferet og fettet, skal ha det høyre låret som sin del. For brystet av løfteofferet og låret er en gave fra Israels folk som jeg gir videre til prestene, Aron og sønnene hans. Dette en evig lov.»
35-36Dette er den innviede delen som Aron og sønnene hans skal ha fra Herrens matoffer, den som ble gitt den dagen de ble stilt fram, for å være prester for Herren. På den dagen Herren salvet dem til prestetjeneste, befalte Han Israels folk at dette skulle gis til prestene. Dette er en evig lov for hele etterslekten.
37-38Dette var loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofrene og fredsofferet, slik som Herren ga Moses på Sinaifjellet, den dagen Han befalte Israels folk å komme fram med offergavene sine til Herren i Sinaiørkenen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
