1-2Kisj var en mann av Benjamins stamme. Selv var han sønn av Abiel, som igjen var sønn av Seror, som var sønn av Bekorat, som igjen var sønn av Afiak. Kisj var en rik og mektig mann. Han hadde en sønn som het Saul. Saul var ung og pen, ja faktisk den peneste mannen blant Israels folk. Han var høyere enn de andre.
3-5Eslene til Kisj, Sauls far, var kommet bort. Kisj sa til Saul: «Ta med deg en av tjenerne og gå og se etter eslene!» Saul gjorde som han ble bedt om. Han gikk gjennom Efraims fjelland og videre gjennom landet Sjalisja uten å finne eslene. De lette videre gjennom Sja’alimlandet, men der var de heller ikke. Deretter gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke der heller. Da de hadde kommet til Suflandet, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss dra tilbake, ellers begynner faren min å bekymre seg for oss i stedet.»
6-7Tjeneren svarte: «Se, i denne byen er det en profet, en Guds mann som folk sier mye godt om. Det sies at alt han profeterer, går i oppfyllelse. La oss spørre ham! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bør gå.» Da sa Saul til tjeneren sin: «Men hør, hvis vi går, hva skal vi ha med til mannen? Vi er tomme for mat, og vi har heller ingen annen gave å ta med til denne profeten. Har vi noe å gi ham?»
8-13Tjeneren sa til Saul: «Se, her i hånden min har jeg tre gram sølv. Jeg vil gi sølvet til denne profeten, for at han skal vise oss eslene som er blitt borte.» Før i tiden var det ikke uvanlig at en mann i Israel gikk til profeten – eller til en seer, som det ble kalt før – for å spørre Gud om råd. Derfor sa Saul til tjeneren sin: «Det var et godt forslag. Kom, la oss gå!» Så gikk de for å finne profeten. På veien opp bakken til byen, møtte de noen unge kvinner som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: «Er det her profeten er?» De svarte: «Ja. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag fordi folket holder fest og skal ofre til Herren på høyden. Dere vil helt sikkert finne ham med det samme dere kommer inn i byen, før han går av sted. Festmåltidet begynner ikke før han kommer, for han må velsigne maten. Derfor må dere gå opp nå, for på denne tiden er det mulig å finne ham.»
14-16De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, var Samuel der. Han kom ut mot dem, på vei opp til høyden. Dagen før hadde Herren latt Samuel høre en åpenbaring. Herren hadde sagt: «På denne tiden i morgen skal Jeg sende til deg en mann fra Benjamins stamme, og han skal du salve til konge over folket Mitt, Israel. Da kan han redde dem fra filisterne. For Jeg har sett til folket Mitt og hørt deres rop. Bønnene deres er hørt.»
17-21Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, der er mannen. Det er han som skal bli konge og herske over folket Mitt.» Saul gikk bort til Samuel, der han sto midt i porten, og spurte: «Kan du si meg hvor jeg finner profeten?» Samuel svarte: «Du har funnet ham, det er jeg. Bli med meg, for jeg er på vei til gudstjeneste oppe på høyden. Dere kan spise sammen med meg i dag. I morgen skal jeg la dere dra. Jeg skal fortelle deg alt det som ligger meg på hjertet. Angående eslene dine som ble borte for tre dager siden, så skal du ikke bekymre deg mer, for de er funnet. Hva kan man ønske seg i Israel som ikke du og faren din allerede eier?» Saul svarte: «Hvorfor sier du noe slikt til meg? Vi kommer jo fra den minste av stammene i Israel, for jeg er benjaminitt. I tillegg er slekten min den minste slekten i Benjamins stamme, så hvorfor sier du noe slikt til meg?»
22-24Samuel tok med seg Saul og tjeneren hans i festhallen. Der lot han dem sette seg i høysetet blant alle de 30 inviterte gjestene. Samuel sa til kokken: «Gi meg det kjøttstykket jeg ba deg holde av til meg.» Kokken kom da med et lår og satte det foran Saul. Samuel sa: «Da jeg inviterte gjestene, holdt jeg av et kjøttstykke. Spis det, for det er til deg.» Saul spiste sammen med Samuel.
25-26Da de kom ned fra høyden, gikk de inn i byen. Saul overnattet hos Samuel. De sto tidlig opp, og det holdt på å lysne av dag da Samuel hadde en samtale med Saul oppe på hustaket. Deretter ville Samuel følge Saul ut av byen, for han skulle reise hjem igjen.
27Da de var på vei ut av byen, sa Samuel til Saul: «Be tjeneren din om å dra i forveien for oss». Det gjorde han, men så fortsatte Saul å gå. Da sa Samuel: «Du skal stå i ro her en stund. Jeg vil forkynne Guds Ord for deg.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
